Biologi

Kveka opptrer ofte som det mest problematiske ugraset på lettere jordarter og moldholdig jord, men det betyr ikke at en kan overse kveka på leirjord heller. Kveka er lyselskende og blir fort et problem ved god tilgang på lys og lite konkurranse fra kulturplanten. Jordstenglene hos kveka går ikke så djupt. De aller fleste jordstenglene ligger i sjiktet 1-10 cm, og ingen går dypere enn 15 cm. Det er adventivknopper omtrent for hver centimeter av rotstengelen. Kveke har kompensasjonspunkt på tre-fire bladstadiet. Det vil si at fram til kveka får tre fire blader bruker den mer energi på å vokse enn den fanger fra sollyset. Dette er derfor det mest kritiske punktet for kveka, og eventuell sprøyting før dette tidspunktet vil kun drepe de overjordiske plantedelene.

Det er gode grunner til å bekjempe kveka også i eng. Kveke starter veksten tidlig om våren, og skyter tidlig i forhold til timotei. Dette fører til et raskt fall av næringsinnhold i grovfôret dersom en har mye kveke i enga. Videre blir kveka lett angrepet av sopp, noe som setter ned smakelighet og gir et fôr med dårlig hygienisk kvalitet.

Svenske forsøk viser at mengden kvekerøtter kan fordobles på en måned om høsten.

Flest nye planter dannes når røttene ligger på 2-5 centimeter. 4-8 cm lange rotbiter lager få lysskudd om de havner på 10-15 cm dybde, mens røtter på 38 cm klarer å sende opp lysskudd fra 30 cm jorddybde.

Strategier for mekanisk bekjempelse om våren

Skålharving og pløying

Kveke vokser ved lave temperaturer, så en kan bekjempe den mekanisk både vår og høst. Skålharvinga bør ha som mål å kutte rotbitene så små som mulig, slik at det er minst mulig energi i hver rotbit. Det beste er å harve to tre ganger, og la plantene få tre til fire blader mellom harvingene, og avslutte med en dyp god plognad. Vårpløying har i flere forsøk vist seg å ha bedre effekt mot kveke enn høstpløying, spesielt om det følges opp av andre tiltak som konkurransedyktig avling og flere slåtter.

Det er viktig at pløyinga er god, og dypere enn 15 cm. Tommelfingerregelen er at rota skal kuttes mest mulig opp, og plasseres dypest mulig. Ulempene med mekanisk brakking er at faren for næringsstoff avrenning er stor.

En slik strategi gir sjølsagt senere oppstart av våronn, og ved korndyrking bør en i så fall bruke tidlige sorter for å oppnå fullmodent korn, og noe større såmengde for å kompensere for sannsynlig manglende busking.

Konkurranse

Helge Sjursen et al fant i 2007 at bruk av underkultur kan redusere forekomsten av kveke med 50% pga økt konkurranse med kveka. Kveka er som nevnt en lyselskende plante. En konkurransedyktig grønnfôreng som blir slått 2 ganger i sesongen har i svenske forsøk vist seg å gi en reduksjon av antall kvekerøtter på opptil 20 %. Et viktig tiltak er derfor å gi kulturplantene gode forhold, og velge arter som vokser tett og raskt.

Kvik-up harv

Det er utviklet egne harver for bekjemping av kveke. Dette er harver som kaster kvekerøttene opp på overflata av jorda, hvor de vil tørke ut. Den første modellen kom fra Danmark, hvor kveke kalles kvikrot, og harva heter derfor kvik-up harv. I dag er det flere produsenter av harvtypen, blant annet forhandler Myhre maskiner en som de kaller Kvick-Finn i tillegg til Kvikk-up. Dette er en effektiv metode dersom det blir tørt og varmt vær en ukes tid etter behandlingen. Det bør være tørt i jorda også når en kjører harva, og kjøring under ugunstige forhold kan øke forekomsten av kveke.