Ulovlig å tvangsmodne etterrenning

I noen områder kom våronna godt i gang sist i april, før det ble full stopp først i mai. Etterpå ble det regn og snø i nesten tre veker før våronna fortsatte rundt 20. mai. Så gikk vekst og utvikling i ekspressfart, før det ble bråstopp på grunn av langvarig tørke. I månedsskiftet juni/juli kom omslaget med regn og enda mere regn. Sammen med god tilgang på nitrogen og lys (tynn åker), kom etterrenninga for fullt. Over store områder har åkeren skifta farge fra begynnende gulning til å bli heilgrønn.

Det store omfanget av etterrenning, har to hovedkonsekvenser.

1. I mange åkrer har avlingspotensialet gått fra å være heller lågt til å bli både godt og til dels veldig bra, dersom etterrenninga blir moden før tresking.
2. Mye etterrenning gir vesentlig seinere tresking enn forventa, i mange områder blir det tresking først midt i september og utover mot/i oktober.

Sein og ujamn modning gir også utfordringer både for de som driver leietresking og de som er avhengig av leietresking. Med egen trøske er det relativt enkelt å treske noen områder, mens andre må stå i påvente av modning.

Modning av etterrenning

Tida fra skyting til gulmodning blir i hovedsak styrt av temperatur og nedbør. Høg temperatur framskynder modninga og mye nedbør forlenger veksttida. Dette gjelder både for hovedskottet og for sideskott (etterrenning). I tillegg har sortsegenskaper, gjødsling og sjukdommer stor innvirkning på kravet til veksttid. Sterk N-gjødsling forsinker modninga og store sjukdomsangrep gir tvangsmodning = redusert tid mellom skyting og gulmodning. Tvangsmodning gir redusert avling.

Sjøl om tida mellom skyting og gulmodning i hovedsak er omtrent lik for hovedskott og sideskott (etterrenning), er sannsynligvis kravet til varmesum litt lågere for sideskott, da kornstørrelsen i sideskott er litt mindre enn i hovedskott. Men denne effekten har mindre betydning enn skilnaden på grunn av ulike krav til veksttid (sortsegenskap).

I praksis betyr det at etterrenning uten tvangsmodning på grunn av sterke sjukdomsangrep, må ha 7-8 veker fra skyting til gulmodning. I tillegg må det gå noen dager for å få ned vassprosenten fra 38 % ved gulmodning til ønska vassinnhold ved tresking.

Når i september?

I skrivende stund har berre 1/3 av august gått. Så langt har temperaturen vært høgere enn normalt fra siste veka i juli og til no. Utsiktene framover er også gode. Det betyr at modninga av både hovedskott og etterrenning for tida går raskere enn i et normalår.

Været har alltid vært ei utfordring for trønderske kornprodusenter, og noen år er utfordringene større. Men som regel går det bra til slutt, det er sjelden store areal blir stående uhøsta.

Glyfosat til tvangsmodning av etterrenning

Av ulike grunner har det blitt fokus på bruk av glyfosat til tvangsmodning av etterrenning. Kanskje er det fordi noen har et minne om at det ble gitt dispensasjon for bruk av glyfosat til vekstavslutting i korn i 2015. Før det blir gjort ei vurdering av mulighetene, kan det være lurt å repetere litt av vilkårene for å bruke glyfosat i modent bygg til bekjemping av kveke.

Sjøl om det de første åra ble hetende «Roundup i gulmoden åker» er den korrekte betegnelsen bruk av «glyfosat i modent bygg». Denne presiseringa er svært viktig for å unngå feil bruk. Noen har misforstått, og blant annet brukt glyfosat i fôrkveite. Når det har blitt oppdaga, har Mattilsynet krevd destruksjon av avlinga og inndratt plantevernsertifikatet.

En må derfor passe på og være veldig presis i språkbruken og konsekvent snakke/skrive om behandling mot kveke i MODENT bygg. Ikke en gang Mattilsynet har alltid orden på begrepsbruken. Noe som roter til det de skriver i denne artikkelen.

Praksis ble strammet inn i 2017, særlig med tanke på grønnskudd/etterrenninger etter noen uheldige saker med tvangsmodning av bygg. Det ble laget en serie med bilder, hvorav to er gjengitt i artikkelen.

Glyfosat i modent bygg

Ut fra etiketten skal det gå 5 dager fra gulmodning til behandling. Tidligere ble det også sagt at kornet skulle være nede i 30 % vann. Det er viktig å følge dette. Det er ikke uten grunn at kornkjøperne nå spør om byggåkeren har vært behandlet med glyfosat før de velger ut partier til matbygg.

Da det i sin tid ble gitt grønt lys for bruk av glyfosat i "gulmodent bygg" var det som et unntak i de årene og i de distriktene hvor en ikke kunne oppnå tilfredsstillende virkning ved behandling i stubbåker. Derfor står det fortsatt på etikettene: " Preparatet bør kun brukes i moden åker i de tilfeller sprøyting etter høsting blir for seint til å få tilfredsstillende virkning ". Dette har sklidd ut etter hvert, men Mattilsynet henter det fram igjen i sin anbefaling i artikkelen som det er lenket til over.

Dispensasjon i 2015

Da det ble søkt og innvilga dispensasjon til bruk av glyfosat til vekstavslutting i korn, er det viktig å minne om noen av forutsettingene den gang.

1. Søknadenom tillatelse til å tvangsmodne bygg og havre ble sendt 24.09.2015
2. Søknaden ble innvilga 02.10.2015 for bruk på et begrensa areal i Trøndelag og Hedmark
3. Dispensasjonen for bruk ble i vedtak noen dager seinere utvida til å omfatte alle kornprodusenter, uansett fylke

NLR la som søker stor vekt på at en vanskelig vekstsesong på grunn av låg temperatur og mye nedbør, hadde gjort at mye åker stod i fare for å ikke bli høsta. Samla for Trøndelag og Hedmark ble det anslått at 30 – 40 000 dekar var i faresonen uten hjelpetiltak. Det meste av arealet var havre, som kan ha store utfordringer med modning av halmen, sjøl om kornet har passert gulmodningsstadiet.

For å oppnå størst mulig avling, ble det i rådgivinga lagt vekt på at bruken i så stor grad som mulig, skulle være etter gulmodning, og at det i hovedsak var et hjelpemiddel til å modne halm for å bedre treskeegenskapene.

Glyfosat er et svært omdiskutert middel og framtidig bruk er uavklart. En skal derfor vurdere nøye de politiske konsekvensene av en søknad om dispensasjon for bruk av glyfosat til tvangsmodning av korn. Kornkjøperne er også veldig skeptisk til korn behandlet innenfor gjeldende regelverk, både på egne vegne og på vegne av de som skal bruke kornet videre som fôr. Det bør derfor være betydelige verdier på spill og ingen andre alternativer før en går til et slikt skritt.