Basert på ulike sjukdomsmodeller og erfaring, er det noen faktorer som tilsier at det raskt kan bli godt med sjukdommer i mange åkrer. Størst er risikoen som alltid når det blir dyrka bygg etter bygg eller kveite etter kveite. Havre år etter år på samme areal, kan også legge grunnlaget for lønnsom soppbekjemping.
På grunn av tørken er det mye kort og til dels tynn åker. Det gjør at et litt kraftig regnvær lett kan gi regnsprut og føre smitte fra planterester opp i planta. Det er særlig grå øyeflekk som har planterester og regnsprut som forutsetting for rask oppsmitting. Soppen har gode vilkår når temperaturen er fra 5 - 20 °C. Fra innsmitting til en ny sporegenerasjon kan det gå ned mot 10-11 dager.
Når det gjelder en annen viktig sjukdom som kan gi stor avlingsreduksjon i Trøndelag, spragleflekk, viser en modell for risikovurdering som ble laga av Saideh Salamati, at det er middels høg risiko for angrep.
Dersom været fortsetter å veksle mellom regn og sol, dvs. at det blir en litt fuktig værtype, gir det gode forhold for utvikling av både grå øyeflekk og spragleflekk. Det er derfor viktig å tenke forebygging. Ekstra viktig er det når planta er herja av til dels sterke angrep av bladminerflue. Da trengs resten for å få fram ei kornavling av god kvalitet.
På www.vips-landbruk.no ligger mange modeller for blant annet sjukdomsrisiko i bygg, kveite og havre. Dersom en lager varsel for grå øyeflekk i Rødhette sådd 29. april, viser resultatet at sjukdomsprognosen krysser skadeterskelen i disse dager. Det er enkelt å lage din egen risikovurdering.
Spragleflekk
Spragleflekk (Ramularia) er kanskje den største avlingstjuven i Trøndersk byggdyrking. Og sjøl om angrepet starter tidlig, er det vanskelig å oppdage. Sjukdommen har både frø og planterester som smittekilde. Spragleflekk starter angrepet mellom busking og begynnende strekking. Etterpå vokser den innvendig i planta og kommer plutselig til syne når planta går inn i blomstringsfasen (BBCH 61 – 69). Stressfaktora vil framskynde utviklinga. Typiske stressfaktorer er lys, mobilisering av næringsstoff, næringsmangel, høg luftfuktigheit og drukning av rotsystem. Når angrepet først er på gang, går utviklinga veldig raskt i perioder med mye bladfukt.
Tidlig på 2000-tallet testa Saideh Salamati, Bioforsk Kvithamar, en varslingsmodell for Spragleflekk. Den baserte seg på sammenhengen mellom antall dager med nedbør fra 1. – 10. juni og antall minutter med bladfukt i samme periode.
Risikovurdering
Basert på sjukdomsmodeller og risikovurdering er det i skrivende stund store sjanser for at det kan bli et middels sterkt sjukdomsangrep i bygg, sjøl om det i mange åkrer er lite å sjå. Det som kan gi et annet resultat er at en får en lengre periode med tørt vær. Det vil bremse utviklinga av både grå øyeflekk og spragleflekk. Men blir det tørt og varmt med mye nattedogg, blir det gode vilkår for spragleflekk og mjøldogg.
Geografi
Det er til dels stor variasjon mellom distrikta i år. Noe som kan gi ulik risikovurdering. Til hjelp for risikovurderinga for spragleflekkangrep, er dager med nedbør og minutt med bladfukt satt opp i tabellen nedenfor for tre tidsperioder. Perioden 1. – 10. juni ble i modellen brukt som «normal» for buskingsperioden.
Basert på minutter bladfukt er det liten variasjon i risikovurderinga uansett tidsperiode for noen stasjoner, mens det for Mære har stor betydning når buskingsperioden pågikk.
Størst risiko for sterke sjukdomsangrep er det reint generelt i seint sådd bygg (etter 20.- 25. mai), fordi modninga da skjer under lågere temperatur og tar lengre tid. Lengre tid gjør at sjukdommene rekker flere generasjoner.
Middelvalg
Når vi er så langt ut i sesongen, er det størst risiko for sterkest angrep av spragleflekk. Derfor bør middelvalget styres av effekten mot spragleflekk. Aviator Xpro, Siltra Xpro, Elatus Era og Delaro Pluss Pack er gode middel mot spragleflekk. Proline har bra effekt, mens Delaro har litt svakere virkning. Alle aktuelle middel og middelkombinasjoner er gode mot de fleste andre soppsjukdommer i bygg.
Dosering bør vurderes ut fra forkultur, kornsort og sprøytetidspunkt. Sorter med lengst veksttid, bør få høyest dose, da de trenger beskyttelse over et lengre tidsrom. Utsettes sprøytinga kan dosen reduseres noe, men det er viktig å sprøyte forebyggende. Bygg som forkultur gir større sjukdomsrisiko enn når forkulturen er havre, kveite, gras og andre vekster enn bygg.
Redusert dose = redusert beskyttelsestid. Basert på risikovurderinga for angrep av spragleflekk, viser tidligere forsøk at 40 -50 % dose ofte er tilstrekkelig til å få bra effekt.
Vekstregulering
Det er langt mellom de frodige åkrene. Vekstreguleringsmidlene har det derfor best i skapet.
Skal en ha med vekstregulering ved soppsprøyting, må det sprøytes seinest når første snerp er synlig. Er ikke dette aktuelt, kan soppsprøytinga drøyes noe, særlig med utsikter til tørt og pent vær. Effekten av soppmidlene vil da vare lengre ut i sesongen, men husk behandlingsfristen, som er 5 uker på de fleste soppmidler. Normalt vil det gå 6-8 uker fra skyting til kornet er treskemodent. Ved tørke eller annet stress kan det fremskyndes
Dose av soppmiddel
Da begrepet halv dose ble innført, var full dose 100 ml. I de fleste andre land enn Norge er fortsatt full dose 100 ml. Ved ei sammenlikning med de gamle forsøka, er halv dose fortsatt 50 ml. Men når nye middel blir godkjent for bruk i Norge, blir det ofte gitt maksimaldose under 100 ml.
«Halv dose»
Siltra Xpro 50 ml
Aviator Xpro 50 ml
Elatus Era 50 ml
Delaro Plus Pack 50 ml (25 +25)
Proline 50 ml
Delaro 50 ml
Da en testa risikomodellen for Spragleflekk i forsøk, ble det konkludert med at alt fra 40 ml/daa og oppover gav god effekt.
Havre
Når det gjelder sjukdommer i havre, har en ikke grunnlag for å gi ei generell tilråding om behovet. Det er få felt med sikre utslag for soppbekjemping.
Den viktigste sjukdommen er havrebrunflekk, men de forsøka som er gjort viser små utslag. Kanskje er det noe større behov ved ensidig havredyrking. Denne vurderinga er felles for tilrådinga i Sverige (Jordbruksverket) og undertegna.
Ved sida av havrebrunflekk, som er en sopp, kan havrebrunflekk forveksles med bakteriose. Den sjukdommen kan ikke bekjempes med dagens soppmiddel.
Fusarium og risiko for soppgift
Varmt og fuktig vær under blomstringa auker risikoen for fusariumangrep og utvikling av bl.a. soppgifta DON. Havre starter blomstringa så snart risla er ute, vinduet for sprøyting er derfor kort. Akkurat no er det typisk «trøndervær», dvs. litt fuktig og ganske kaldt. Sannsynligvis er risikoen for sterk innsmitting av fusarium liten. Langtidsvarslet lover samme værtype ei tid framover. Det gjør at behovet for 80 ml Proline i havre blir vurdert til å være lite. (For å få effekt mot fusarium må en bruke full dose.)
Kveite
I både høst og vårkveite har modellene varsla stort behov for soppbekjemping. I figuren er varslet for Bjarne sådd 30. april med vårkveite som forkultur og Kvithamar (Stjørdal) som værstasjon gjengitt. Dersom det var bedre vekstskifte (annet enn kveite), hadde sjukdomsprognosen kryssa skadeterskelen den 9. juni.
Høstkveita har avslutta skytinga for ei tid sida og må få stor nok dose soppmiddel til å sikre utsiktene til ei god avling. Det betyr minst 60 ml og oppover av de mest aktuelle midlene mot kveiteaksprikk og mjøldogg.
Vårkveita er alt fra ferdig med skytinga til i full gang med skytinga. En del vårkveiteåkrer er til dels sterkt prega av tørken. Disse har stor sannsynlighet for at det kjem etter minst en ny generasjon med buskingsskott. Det kan gi mye blandadrops og åker som først blir ferdig langt ut i september. Som regel er det mest kveiteaksprikk og mjøldogg i Trøndelag. Trass i at varslingsmodellen for bladflekksjukdommer gikk over skadeterskelen tidlig i juni, er det fortsatt lite å sjå i åkeren. Likevel er det sannsynligvis lurt å gjennomføre soppsprøytinga så snart det går. Vurder dose fra 50 ml og oppover og gå litt opp når det er håp om ettervekst som blir moden.
