Tre produsenter – 5 typer av biogjødsel
I midt-Trøndelag, nærmere spesifisert området rundt Skogn, Levanger og Verdal, produseres det i dag 5 ulike typer av biogjødsel som går ut til landbruket. Det er tre bedrifter som står for produksjonen – Norske Skog Skogn AS, Ecopro AS og Biokraft AS. De to sistnevnte produserer biogjødsel som blir igjen etter produksjonen av biogass, mens Norske Skog Skogn AS produserer biogjødsel fra sin fabrikk. Biogjødselen er enten flytende eller i fast form og egner seg godt som gjødsel- eller jordforbedringsmiddel, se Tabell 1.
Norske Skog Skogn AS
Fra fabrikken på Fiborgtangen produseres det tørr biogjødsel som består av en blanding av trefiber, fiberrester og biologisk masse. Praktiske erfaringer fra gårdbrukere viser gode effekter i form av jordforbedring, spesielt på leirjord som ikke får tilført noe husdyrgjødsel. Produktet kan spres som det er, og trenger ikke blandes med noe annet. Biogjødselen er i kvalitetsklasse 0, hvilket betyr at det ikke er noe begrensninger på spredning, utover det at en ikke skal tilføre mer enn plantenes behov. Det er Levanger Drift- og Montasje AS (LDM) som leverer biogjødsla.
Ecopro AS
I produksjonen av biogass tar Ecopro AS inn husholdningsavfall, noe avløpsslam og fiskeslam. De produserer to ulike typer biogjødsel, Ecopro 1 og Ecopro 2. Den førstnevnte er en tørrgjødsel som benyttes som jordforbedring- og gjødselprodukt. Produktet kan spres som det er og trenger ikke blandes. Ecopro 1 er i kvalitetsklasse 1, hvilket betyr at det er lov å spre inntil 4 tonn tørrstoff på 10 år. I praksis tilsvarer det rundt 13 kubikk per dekar som ofte blir fordelt på to-tre spredninger på 10 år. En må ta ut jordprøver før spredning av Ecopro 1, det gjør gårdbrukeren selv og leverer til Ecopro AS eller til LDM som leverer gjødsla. Ecopro 2 er en flytende gjødsel i kvalitetsklasse 0 og kan spres som den er. Begge produktene har forholdsvis høy pH, mellom 8,1-8,5. De har ingen kalkvirkning, men forsurer ikke jorda.
Biokraft AS
Fra biogassanlegget på Skogn produseres det et flytende biogjødsel (Nitrogenkonsentrat), og en fast biogjødsel (Filterkake). I produksjonen av biogass brukes blant annet organisk avfall fra fiskeoppdrett, landbruk og fiberrest fra Norske Skog Skogns fabrikk. Begge biogjødselproduktene har høyt næringsinnhold.
Nitrogenkonsentratet må blandes ut før spredning, typisk med flytende husdyrgjødsel (10 % nitrogenkonsentrat). Ved for høy blandingskonsentrasjon er det risiko for sviskader. Nitrogenkonsentratet leveres kun til åpen gjødselkum på grunn av fare for dannelse av hydrogensulfid (H₂S) ved blanding med husdyrgjødsel. Hydrogensulfid er en meget giftig gass, og ved lave konsentrasjoner lukter den som råtne egg. Ved høye konsentrasjoner er det nok med 1-2 åndedrag for å bli forgiftet og besvime. Nitrogenkonsentratet er i kvalitetsklasse 0.
Filterkaken er rik på fosfor men har også noe nitrogen, og er et jordforbedringsgjødsel. Den faste biogjødselen er i kvalitetsklasse 2. Filterkaken er blandet med noe sagflis for å bedre lagringsstabilitet.
Det er Hatlinghus AS som leverer biogjødsla fra Biokraft AS.
Gjødseleffekt av biogjødsel
Forsøk viser gode gjødseleffekter ved bruk av biogjødsel, spesielt i kombinasjon med mineralgjødsel. Effekten er avhengig type biogjødsel (fast/flytende), næringsinnhold, lagring, spredeteknikk og spredeforhold bland annet. Nitrogeneffekten er i tillegg avhengig av pH, og ikke minst innholdet av totalt nitrogen og ammonium-nitrogen (lettilgjengelig nitrogen).
Nitrogeneffekten av flytende biogjødsel beregnes vanligvis mellom 70-90 % av andelen ammonium-nitrogen. Spredeforhold og spredeteknikk påvirker primært hvor mye som blir tilgjengelig. Av organisk nitrogen beregnes 10 % bli tilgjengelig i første året.
Det er vanskeligere å bestemme hvor mye av nitrogenet i den faste biogjødselen som bli tilgjengelig første år, det er avhengig av fukt og jordtemperatur. Det er mikroorganismene i jorda som gjør jobben med nedbryting og tilgjengeliggjøring slik at plantene får næring. Mineraliseringen i jorda starter når jordtemperaturen er ca. 10 °C og det finnes så mye vatn i jorda at mikroorganismene kan ta det opp.
Forsøk viser, både når det gjelder biogjødsel og husdyrgjødsel, at det er bedre å spre moderate mengder og supplere med mineralgjødsel. En bør alltid supplere med noe mineralgjødsel for å sikre at det finnes lett tilgjengelige næringsstoffer til planten, men det er viktig å redusere mengden slik at en får utnytta biogjødselen.
Regelverk
Det er forskriften om gjødselvarer mv. av organisk opphav som regulerer bruk av biogjødsel. Det er innholdet av tungmetallet som regulerer hvor mye biogjødsel som er lov å spre. Se Tabell 2 for kvalitetsklasser. I noen tilfeller kan det være fosfor som er den begrensende faktoren for hvor mye biogjødsel som er lov å spre.
Biogjødsel som er i klasse 0 kan nyttes uten begrensinger, men tilført mengde må ikke overstige plantenes behov for næringsstoffer. Biogjødsel som er i klasse I kan nyttes med inntil 4 tonn tørrstoff per dekar per 10 år og biogjødsel i klasse II kan nyttes med inntil 2 tonn tørrstoff per dekar per 10 år. Produkter i klasse III skal ikke brukes på jordbruksarealer.
Når det gjelder biogjødsel fra Ecopro AS er det lov å spre produktene i eng forutsatt at det går minimum tre uker fra spredetidspunktet til høsting av gras. Det må gå 10 måneder dersom en skal dyrke grønnsaker, poteter, bær eller frukt.
Prosjekt Biogjødsel Trøndelag
Høsten 2022 har det starta et prosjekt «Biogjødsel Trøndelag» der tema er, som navnet antyder, biogjødsel. Prosjektet eies av Norske Skog Skogn AS, Ecopro AS og Biokraft AS. Hensikten med prosjektet er å øke nytteverdien av biogjødsel for landbruket i Trøndelag og for bedriftene, uten risiko for framtidig matproduksjon. Prosjektet drives i regi av Fiborgtangen Vekst og NLR Trøndelag vil utføre store deler av arbeidet i prosjektet. En viktig del i prosjektet er feltforsøk, jevnlig prøvetaking for å se hvordan kvaliteten forandres over tid, effektivisering av logistikken og teste å spre biogjødsel variert etter jordprøver. Formidling av håndtering, gjødseleffekter og praktiske erfaringer er også et gjennomgående tema. Prosjektet går over 4 år, fram til 2026 og har fått midler fra Trøndelag Fylkeskommune, Innovasjon Norge og SpareBank 1 SMN.
Det er også initiativer i andre deler av Trøndelag i forhold til biogass og biorest, som følges opp fra NLR Trøndelag sin side. Det kommer til å skje mye på området i løpet av noen får år.
Oppsummering
