Vårkveite, både til fôr og mat er et alternativ til bygg også i Trøndelag. På grunn av forventa nedgang i etterspørsel etter bygg som råvare til kraftfôrproduksjonen og auka avling på grunn av nye byggsorter med større avlingskapasitet, går en mot overproduksjon av bygg i Trøndelag. Dette er negativt for både kornprodusent og kraftfôrkjøper. I tillegg har Norsk Kylling et uttalt mål om å fase ut importert soya til fordel for norske proteinråvarer. Det betyr auka etterspørsel etter norskprodusert korn med høgere innhold av protein, bl.a. kveite til fôr. For den trønderske kornbonden betyr utviklinga at en større del av arealet må dyrkes med andre vekster enn bygg.
Kveite og havre
Gode alternativ til bygg, er havre og kveite. I tillegg har en gode muligheter til å ta inn både oljevekster og erter i vekstskiftet i den beste sona for korndyrking i Trøndelag. En del av omlegginga kan komme gjennom auka omfang på høstkorndyrkinga. men i tillegg er det gunstig å utvikle vårkveitedyrkinga som et alternativ til høstkveite. Flaskehalsen for høstkveite er været i september. Blir det for mye nedbør, blir det sådd lite høstkveite. Da er det viktig å ha et godt alternativ i vårkveite.
I Norge er det et offentlig system for verdiprøving i bla. bygg, havre, vår- og haustkveite. Men fordi det er begrensa ressurser og lite omfang på kveitedyrkinga i Trøndelag, er ikke Trøndelag med i den offisielle verdiprøvinga. NLR Trøndelag søkte derfor om støtte til et treårig prosjekt med sortsprøving i vårkveite, med finansiering av RT midler. (Regionale tilretteleggingsmidler fra Trøndelag fylkeskommune). Prosjektet starta i 2020. Sammen med egenfinansiering har vi gjennomført til sammen 11 forsøksfelt med vårkveitesorter i perioden 2018 – 2022. Prosjektet la grunnlaget for finansiering av 9 felt. De første felta ble gjort i egen regi.
En viktig og god samarbeidspartner har gjennom hele utprøvinga vært Jon Arne Dieseth, Graminor. Han har ansvaret for kveiteforedlinga og gitt oss tilgang til de mest lovende foredlingslinjene. I felta har en derfor både prøvd aktuelle markedssorter og lovende foredlingslinjer.
Sammendrag
I tabell 1 er det laga et enkelt sammendrag for 5 felt i 2021-22, som viser at Bjarne med fordel kan overlate plassen som hovedsort i Trøndelag, til noen andre.
Av sammendraget for fem felt i 2021 -2022, ser en at det både er små avlingsforskjeller og liten forskjell på innhold av vatn ved trøsking. Valg av sort kan derfor gjøres etter litt andre kriterier enn berre avling. Da er det er mye som taler for å bytte ut Bjarne med en annen sort.
Krabat har 3 dager lengre veksttid enn Bjarne. Den er mere avlingsstabil og er blant de sortene som opprettholder falltallet, i en periode med ustabilt vær i modninga. Krabat er en klasse 3 sort, og har i offisielle verdiprøvingsforsøk på Nord-Østlandet gitt 7 % større avling enn Bjarne.
Helmi har kortest veksttid, men er mottakelig for mjøldogg og gulrust og har dårlig falltallstabilitet. Caress har blitt svært mottakelig for mjøldogg. Det er derfor ingen grunn til å skifte ut Krabat med Caress.
Betong har gjort det godt, har gode resistensegenskaper og sterk glutenkvalitet. Men noen resultater tyder på at falltallstabiliteten ikke er den beste. Betong er plassert i klasse 2, og det er venta at den tar marked fra Mirakel som er en klasse 1 sort. Festus ble godkjent i 2021 og har gjort det bra avlingsmessig. Festus blir en klasse 3 sort, og blir en konkurrent til Krabat. Plasseringa av matkveitesorter blir gjort etter proteinkvalitet. Vårkveitesortene er plassert i klasse 1 -3, mens høstkveitesorter til mat blir plassert i klasse 4. Klasse 1 er sterkest proteinkvalitet. Kvalitetstillegget er for tida like stort i både klasse 1 og 2.
Sortsvalg i Trøndelag
Bjarne har på grunn av veksttida vært hovedsort i Trøndelag. Men den er ustabil og har lavest avling. Sorten er også ganske tørkesvak, er svært mottakelig for gulrust. Bør derfor erstattes av Krabat som hovedsort. Krabat har veldig god falltallstabilitet. Det auker sjansen for å få matkvalitet, sjøl i år med noe variabelt vær i siste del av modningsperioden. De som ønsker en vårkveitesort med kortere veksttid enn Krabat, kan velge Helmi. Helmi har bra produksjonsevne, men vil på grunn av kvalitetsegenskapene stort sett bli avrekna som fôrkveite.
Mirakel gjør det generelt godt, så lenge den ikke går i legde. Mirakel har samme veksttid som Krabat, men svakere strå. Må derfor passes ekstra godt med vekstreguleringstiltak, for å unngå legde. Betong er derfor et sikrere valg, sjøl om den har en dag lengre veksttid enn Mirakel. Festus har 1 dag lengre veksttid enn Betong, men god avlingsstabilitet gjør den interessant. I de beste områdene kommer valget til å stå mellom Krabat og Festus.
Demonstrant har gjort det godt avlingsmessig, men bli ikke markedsført i Norge pga. manglende bakekvalitet. Til rein fôrproduksjon hadde den vært et godt valg.
I tillegg til å gi god informasjon om avlingskapasitet og kvalitet, spiller feltene en viktig rolle for Graminor. Mange sesonger er det generelt lite press på falltall på Østlandet, da vil feltene i Trøndelag gi viktig informasjon til foredler i jakta på sorter med god falltallstabilitet.
I tabell 2 er det tatt med et utdrag fra oversikt over dyrkingsegenskaper hos vårkveitesortene. Tabellen er henta fra Jord og Plantekultur 2023, forsøk i korn, olje- og belgvekster, engfrøavl og potet 2022. NIBIO Bok. Vol. 9, Nr. 1 2023.
