Artikkelen er basert på et informasjonsmøte om biostimulanter som ble avholdt 7. mai 2021. Alle presentasjonene fra møtet finner du i bunnen av denne artikkelen.

Møtet ble finansiert av midler fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og FORREGION Vestfold og Telemark.

God agronomi – fundamentet for all god produksjon

Torgeir Tajet presenterte fundamentet for all god produksjon, en god agronomi.

En god sesong krever planlegging og kunnskap. Når du legger en plan, må du kjenne skiftets pH og jordas sammensetning og næringsinnhold. Dette får vi ofte svar på gjennom jordanalyser. I tillegg trenger du å vite noe om blant annet vannhusholdning, ugrasbank og hvilken forgrøde som har vært der. Hva som er best gjødselstrategi, avhenger av forholdene i jorda og hvilken vekst du skal dyrke på skiftet. Nitrogen, fosfor og kalium kontrolleres med valg av gjødselslag og mengde. pH, innhold av de ulike næringsstoffene i jorda og jordas egenskaper vil påvirke hvor tilgjengelig de ulike næringsstoffene er – dette må vi kunne noe om. God agronomi og kompetanse som gir optimal produksjon i årets vekst er også svært viktig. All kunnskapen du har brukes til slutt for å gi best mulig vekstvilkår med årets klima for den veksten på det skiftet du planlegger for. Optimale dyrkingsforhold vil gjøre kulturen mer robust og konkurransedyktig mot ugress, skadegjørere og klimaendringer.

Slfklesfk
Behov for drenering sees etter et par dager med betydelig regnvær. Områder som da står under vann, må regnes som tapt. Foto: Torgeir Tajet.

Hva skjer i plantene ved bruk av biostimulanter? Hvordan fungerer biostimulanter?

Tage Thorstensen, forsker ved NIBIO presenterte begreper og definisjoner knyttet til biostimulanter og forklarte hvilke typer biostimulanter som dominerer markedet og hvordan de virker?

Det er forventet en markedsvekst av biostimulanter på rundt 11% pr år. Sannsynligheten er derfor stor for du som produsent får enda flere produkter å forholde deg til, og behovet for kompetanse om hva disse egentlig kan gjøre blir ikke mindre. Begrepet «biostimulant» ble først introdusert i 1997, og det har ingen regulatorisk/juridisk definisjon. Det er dermed industrien som blir en nøkkelspiller i definisjon og promotering av biostimulantbegrepet. Nibio har valgt å definere begrepet som et naturlig stoff eller mikroorganisme som i små mengder forbedrer planteegenskaper som næringsopptak, plantevekst eller abiotisk stress uten å selv å inneholde næringsstoffer, være et pesticid eller jordforbedringsmiddel. Lovverket setter et klart skille mellom biostimulanter, biopesticider (plantevernmiddelregelverk) og gjødsel (gjødselregelverk). Det forventes at det innen 2022 kommer på plass et EU-regelverk for biostimulanter som vil sette krav til type dokumentasjon av effekter med mer.

Vi har mange forskjellige typer biostimulanter med forskjellig virkningsmekanisme:

  • Fordelaktige bakterier (eksempelvis fosfataseproduserende PGPR)
  • Fordelaktig sopp
  • Humusstoffer, humussyrer og fulvinsyrer
  • Proteinhydrolysater og andre N inneholdende stoffer
  • Alge- og planteekstrakter
  • Kitosan og andre biopolymerer
  • Uorganiske stoffer

Biostimulanter kan være enkeltstoffer, men er ofte komplekse blandinger og formuleringer. Dette gjør at det ikke alltid er lett å forstå virkningsmekanismene. Det finnes blandinger/formuleringer av forskjellige typer bakterier. Bakteriene er som regel bakterier hjemmehørende i andre land, og NIBIO jobber nå på et prosjekt for å finne norske, stedegne bakterier. Forsøk har også vist at samme algeekstrakt fra forskjellige leverandører kan gi veldig forskjellig resultat. Dette gjør forståelsen av virkningen vanskelig. Ved praktisk bruk av humussyre/stoffer får vi usikre resultater på grunn av forskjellig jord, mikroliv, planter fra sted til sted. God effekt av biostimulanter er avhengig av god innsikt i virkningsmekanisme, plantens behov og miljøbetingelser, og vil være et supplement til god agronomi. Eksempelvis vil frigjøring av fosfat ved hjelp av fosfataseproduserende PGPR ikke gi bedre vekst om ikke uorganisk fosfat er en begrensende faktor i jorda fra før.

Biostimulanter brukt i veksthus

Rådgiver i NLR Viken Astrid Sigaard Andersen, presenterte bruken av biostimulanter i veksthus.

Det er stor forskjell på vekstforholdene i veksthus og friland – også for bruken av biostimulanter. I veksthus benyttes ofte et vekstmedium som avviker fra vanlig jord, det er et kontrollert klima, dyrkingstid er kort og det produseres med flytene gjødsel og med vannrensing. Det er viktig å skille mellom kravene til levende og døde biostimulanter. Sopp eller bakterier (levende biostimulanter) som må leve i vekstmediet for å ha effekt, vil ofte ikke ha nok tid til å kunne etablere seg i et vekstmedium, og møter også en utfordring i vannrensesystemet. Døde biostimulanter er biostimulanter der effekten er fra innholdsstoffene i produktet, eksempelvis enzymer, mineraler, hormoner etc. Disse blir ikke like påvirket av forholdene i veksthuset, og det er trolig grunnen til at man ser bedre effekt av dem.

Når nye produkter skal tas i bruk kan det være lurt å ha stilt seg noen kontrollspørsmål.

  • Er biostimulantene utprøvd i samme vekstmedium som jeg har?
  • Er biostimulantene utprøvd i et pH-intervall som er relevant for mitt planteslag?
  • Er biostimulantene utprøvd ved samme N-gjødsel som brukes i gartneriet?
  • Kunne tid og penger vært brukt bedre?
  • Er det innholdsstoffer som vil påvirke nyttedyr i produksjonen?

Resultater fra forsøk i regi av NLR

Forsøksresultater i frukt

Rådgiver i NLR Viken, Gaute Myren presenterte resultater fra frukt.

Det er gjort noen forsøk i frukt. Tangekstrakt mot vekselbæring i eple (2020 - 2021), og etablering i eplefelt med Humifirst (2013 - 2015) og Mykorhizza (2012 - 2013). Konklusjonene så langt på de forsøk som er gjort er at frostbeskyttelsen ved bruk av Tangekstrakt ikke var målbar i dette forsøket, og at klimautfordringer gjorde at en oversikt over eventuelt vekselbæringseffekten først vil komme etter blomstring denne sesongen.

Bilde3
I eple forsøker vi å unngå vekselbæring, vi ønsker jevne avlinger hvert år. Foto: Anne Kari Heen

Forsøksresultater i grønnsaker

Rådgiver i NLR Viken, Torgeir Tajet presenterte resultater fra grønnsaksforsøk på friland.

Det har vært utført forsøk med biostimulanter i flere grønnsakskulturer. I løk er løkvekt, avling og råte på lager undersøkt, sammen med angrep av løkbladskimmer. I knollselleri er avling, vekt og sjukdomsangrep undersøkt. I både knollselleri og stangselleri er det sett på effekten ved bruk av

biostimulanter under oppal. I gulrot ble det målt effekt på avling og rotstørrelse. Ingen av disse forsøkene viste entydige og signifikante forskjeller, noen forsøk ga også negativ effekt i kulturen. I hodesalat var det i ett forsøk positivt resultat i hodestørrelse ved bruk av to biostimulanter (Akku og Hyt), mens det i et annet forsøk ikke var signifikant forskjell ved bruk av to andre biostimulanter (Actisil og Resistim).

Forsøksresultater i potet

Rådgiver i NLR Viken, Siri Abrahamsen, presenterte resultater fra forsøk i potet.

Det har vært prøvd flere produkter i ulike forsøk i potet. Produktene som har vært med er Cropset fra Strand Unikorn/ BJ Agro, Quantis fra Syngenta, Acadien fra Azelis, Hyt A, B,C fra Agrinos og FZB24 Flex Agri. Det ble sett på knolldannelse, antall knoller pr ris, pr daa og knollvekt. Det ble også sett på kvalitet og knolldannelse i settepotet. Ingen av forsøkene ga resultater med signifikant effekt. Det ene forsøket skulle hatt effekt ved tørkestress (opplyst fra leverandør), men god agronomi og god oppfølging i produksjonen fra potetprodusenten som deltok i forsøket medførte at potetene i vårt forsøk ikke opplevde tørkestress.

Bilde4
Fra forsøk med ulike behandlinger med Cropset tidlig i sesongen. Foto: Siri Abrahamsen

Sluttkommentar

Temaet biostimulanter vil helt sikkert være aktuelt i lang tid fremover. Vi oppfordrer til god agronomi, fornuftig bruk og husk å alltid lese etikett.