Glimt fra årets Kvithammerdagene

Her har vi samlet noen glimt fra det som foregikk på Kvithammerdagene 16. og 17. august.

Drenering og vegetasjonssoner

Klimaprognosene viser økende og mer intensiv nedbør, fortalte Atle Horn. Dette gir utfordringer også for jordbruket med erosjon, utvasking av næringsstoffer og dårlig plantevekst.

Atle ga tips om aktuelle tiltak. Vi må ha fokus på god drenering og hydrotekniske anlegg med tilstrekkelig kapasitet, men vi bør også ha økt fokus på kantvegetasjon, vegetasjonssoner, avskjæringsgrøfter, erosjonssikringer og overflateutforming.

Smarte redskapshus og korntørker på gårdsnivå

Jan Arve Langørgen snakket bla. om mulighetene for å bygge redskapshus med fleksible bruksområder.

Det å bygge et redskapshus er en større affære i dag enn det var for 20 år siden. Kostnadene har økt og maskinene har blitt større.

Flere har også erstattet ku og melk med korn og har dermed behov for tørking og lagring av dette på en annen måte enn tidligere.

Vi ser derfor en økt tendens til at flere ønsker fleksible og smarte redskapshus som gjerne rommer både korntørke, redskapslager, verksted og kan produsere strøm via solceller på taket.

Korntørka får gjerne tilskuddsvarme fra et flisfyringsanlegg, flere planlegger et slikt anlegg i samme bygg som tørka eller i umiddelbar nærhet.

Har du en gammel låve kan det fortsatt være mye bruksverdi igjen i den ved å kunne bygge om til tørking og lagring av korn enten på plantørke eller ved å plassere ei tørke på utsiden av bygget og kjøre ferdig tørket korn i kornsiloer som enkelt kan bygges med treverk og stålforbindelser uten å måtte bygge mye nytt.

Byggrådgivere i NLR Trøndelag kan være med å se på mulighetene både i eksisterende bygg og ved nybygging.

Mange av tiltakene er også tilskuddsberettiget hos Innovasjon Norge, både lagring av korn, solceller og flisfyringsanlegg.

Hvordan får vi mest ut av vårt grovfôr?

Martin Eriksen informerte om hvordan valg av strategi (antall slåtter, valg av frøblanding osv) har betydning for din fôrkostnad. Det å ta fôranalyser og gjøre gode avlingsregistreringer gir godt grunnlag riktig verdivurdering, sammenligning mellom år og for utregning av kostnad med eget grovfôr.

Valg av høstelinjer og kostnader med dette har direkte innvirkning på dine fôrkostnader. Bruk av husdyrgjødsla har betydning både i maskinkostnader og i utnyttelse av gjødseleffekten (slangespredning for eksempel)

Plansilo eller rundball påvirker også din fôrkostnad.

Oljevekster i Trøndelag

I feltet der Sanna Krüger Persson sto var det anlagt forsøk med høstrybs og høstraps rundt. Her var temaet dyrkningsteknikk av høstoljevekster. Høstoljevekster er en supervekst som absolutt kan dyrkes i Trøndelag, men med utfordringen at den må såes tidlig, helst før 15 august. Høstrybs kan såes opp til 10 dager seinere enn høstrapsen. Oljevekstene er følsomme for stående vatn og bør dyrker på skifter som er godt drenert.

Høstraps har et utrolig rotsystem som lukrer opp jorden i dybden og tar opp mye næring om høsten. Den bør gjødsles med rundt 6 kg nitrogen ved såing, jo større høstrapsen blir om høsten jo mindre kan en gjødsle den om våren.

Det finnes mange etableringsmetoder når en sår oljevekster, det viktigste er at frøet får jordkontakt og fukt.

For de som har sådd høstoljevekster i år må en være observant på snegler! Det er mye snegler som kan spise opp store deler av det sådde hvis en har uhell.

Vekstvandring i korn - arter og sorter

Jon Olav Forbord informerte om de mange felt på sorter og arter korn som finnes på Kvithamar.

Det skjer mye innenfor videreforedling av norsk korn. Dette løfter avlingsnivået, og det kommer fort nye og bedre sorter. Kanskje spesielt på seine to-radssorter, sier Jon Olav.

Han sier videre at det er smart for Trønders landbruk å satse på å produsere mindre bygg og mer havre og hvete. Hvete til fôr og kanskje havre til mat. Å utnytte bruk av flere sorter styrker planteproduksjonen i fylket vårt.

Det påpekes også nytten av å utnytte sortsmateriale vi har til å få til et bedre vekstskifte, også for de som kun har korn. Sorter med kort veksttid, kan i gode år gi rom for å så høstkorn som etablerer seg og kommer fort i gang på våren.

De seine byggsortene nærmer seg hvete i næringsopptak over lengre periode, og en kan få til en delgjødsling som gir bede tildeling av næring når plantene trenger det og mindre risiko.

Jordarbeidingsforsøk

NLR Trøndelag har i vårt klimaprosjekt anlagt forsøksfelt på jordarbeiding i korn på Kvithamar.

Truls holdt en engasjerende feltvandring, hvor han blant annet anbefaler å unngå høstpløying fordi dette jevnt over gir næringstap. Bedre tid på våren er et argument for å høstpløye. På disse forsøksfeltene er det satt søkelys på redusert jordarbeiding, blant annet for å spare tid om våren.

I år, hvor det har vært forholdsvis bløtt, hadde vi en effekt som viser friskere planter på felt med vanlig pløying. Plantene ser ut til å ha unngått drukning på en bedre måte, enn der det var redusert jordarbeiding. Vi hadde litt motsatt resultat i fjor, hvor det heller var litt tørt. Dette viser at det er viktig å ha felt over flere år, og ikke konkludere ut fra enkeltår.

Sorter i økologisk korndyrking

Anders Eggen viste oss de økologiske kornfeltene på Kvithamar og satte blant annet fokus på at nok næringstilgang var viktig for å få kornet til å komme godt i gang fra våren og dermed oppspiringa av ugress.

Nytten av vekstskifte er bra i konvensjonell produksjon, og ikke mindre i økologisk produksjon. Anders anbefaler å ha eng noen år innimellom, både for å avhjelpe ugressutfordring og økt næringstilgang med nitrofikserende planter. God agronomi er enda viktigere i økologisk drift, men gjør også produksjonen mer interessant, sier Anders.

Jordkultur er viktig i konvensjonell drift, men gir enda større og tydeligere utslag i økologisk produksjon. Viktig å ha godt drenert jord, og unngå jordpakking.

Vernerunde i verksted

Vernerunde med Per Olav Rian.

Ha førstehjelpsutstyr på plass, blant annet i verksted sier Per Olav Rian. Han anbefaler for eksempel å skaffe seg en gel til bruk ved evnt brannskade.

Kjemikalier vet vi skal oppbevares i låsbare skap, men også bensin bør oppbevares slik at ikke barn får tak i det, minner han om. Høyt oppe eller i lukket skap.