En høstdag på Sortland videregående skole avd. Kleiva sto det samla en flokk med elever, ansatte, bønder og andre interesserte. De hørte på rådgiver Ragnhild Renna i NLR Nord Norge som fortalte om økologiske prinsipper i eng. Det ble i tillegg vist frem pløying og nydyrkingsfres i praksis.
Status i enga
Den ene enga på Sortland VGS avd. Kleiva drives etter økologiske prinsipper og er godkjent som økologisk areal. Renna har laget gjødselplan her i mange år og er godt kjent med driften. – Det blir kjørt konvensjonell husdyrgjødsel på den økologiske enga, noe regelverket tillater, sier Renna til forsamlingen. Hun setter spaden i jorda og graver opp en jordklump på 20x20 cm for å sjekke status på jorda. Det første hun studerer er jordsjiktet som røttene skal være i. – Jordprofilen viser at jorden er veldig kompakt, siden jorda deler seg i horisontale linjer når vi prøver å dele opp klumpen. Det indikerer jordpakking, noe som til og med kan skje på myrjord, sier Renna. Enga vi ser på er fastmark, altså ei mineraljord. Ei jord uten pakking er mer porøs, har grynstruktur og jordaggregat. Roteksudat fra planterøttene er 'limet' i aggregatene. Roteksudat kan være karbohydrater, aminosyrer og organiske syrer som planten skiller ut i jorda.
Et penetrometer er et jordspyd som viser trykkfastheten i jorda. Penetrometeret viste allerede på 7,5 cm at jorda var for tett. Det er svært grunt for optimal rotutvikling og vekst. Matjordlaget bør ha en god struktur ned til 20 cm, slik at planterøttene har stort nok jordvolum å vokse i. Når jorda er pakka bør vi pløye for å løse opp pakkinga og få luft inn i jorda igjen. Det skal sies at vi målte 7,5 cm i innkjøringa til enga der det er ekstra mye jordpakking. Renna poengterer at det er hvite røtter å se i jordklumpen, noe som er et sunnhetstegn selv om røttene er kommet litt kort nedi jorda. – 'Hva er optimal rotlengde?' Blir det spurt fra forsamlingen. – Rotsystemet er forskjellig fra plante til plante, svarer Renna. Noen planter har enormt dypt rotsystem, som strandsvingel. Noen har kjempegrunt, som timoteien. Strandsvingel har så dypt rotsystem at den kan hente næring og vann dypere ned i jorda enn mange av våre tradisjonelle engvekster og det gjør den svært interessant i grovfôrproduksjonen.
Jordliv
– Ja, her finner vi feite marker, sier Renna mens hun holder opp en meitemark. Det er ingen tvil om at det er god jord! Renna henter et ark som beskriver kjennetegn på seks forskjellige meitemarker: skogsmeitemark, gråmeitemark, rosameitemark, stormeitemark, langmeitemark og kompostmeitemark. – Noen meitemarker lever ganske grunt i jorda, og noen lever i hele matjordlaget, mens andre lever dypt nede i matjorda. Avføringa til meitemarken finner man på overflaten som små hauger med aggregert masse. Ta en spade, grav et hull for å se om dere klarer å identifisere de forskjellige markene, sier hun til forsamlingen og sender de gruppevis ut på jorda for å lete.
Nydyrkingsfres
Tim Kenny Lind, som er innehaver av LJ Maskin på Melbu, demonstrerte hvordan en nydyrkingsfres funker. Han forteller at den freser opp vegetasjonen og jordsmonnet. Den kan legge ned busker og frese opp en gammel vei. Man slipper å plukke stein og å harve etterpå. Det blir stort sett klart til å så i med en gang. – Hvor store steiner knuser den? Spør Renna. Det er flere fresvarianter som kan ta forskjellig størrelse på steiner, men den her tar opptil ca. 30 cm, svarer Lind. Det er ikke mange som har nydyrkingsfres. Vi har kjennskap til at slikt utstyr finnes i Vesterålen, Ballangen og Nord-Troms. Fresen er svært kraftig og i etablert kulturjord vil den knuse etablert struktur med jordaggregat og kan medføre at jorda klapper sammen og slemmes til og bli tett etter nedbør og ytre trykk.
Takk for en vel gjennomført fagdag!
