Beitebrukets virkning- synliggjøring i utmark

24.07.2020 (Oppdatert: 24.07.2020) Torhild Svisdal Mjøen

Midtre GauIdaI, Rennebu og Oppdal kommuner har et felles satsingsområde på sæterbruk og sæterdrift. Nå starter kommunene, i samarbeid med NLR T opp et prosjekt med mål om å synliggjøre verdien som beitebruk i sæterdalene utgiør i kulturlandskapet. Målgruppe er næringsliv, fastboende og tilreisende.

Sau på fjellbeite i Oppdal. Foto: Torhild Svisdal Mjøen

Forståelsen av beite sin betydning for norsk matproduksjon, biologisk mangfold, klima, kulturlandskap og turistnæring mm er begrensa når en ser på tv-debatter og leserinnlegg. Vi ønsker å sette fokus på dette ved å vise frem virkningen av beiting på vegetasjonen i de ulike områdene.

Synliggjøringen gjør vi ved å gjerde inn en liten firkant i utmarka ved populære utfartsområder i kommunene. Her vil det fort etter et par år vises effekten av beitingen, med forskjell i vegetasjonen utenfor og innenfor disse firkantene. Sammen med en informasjonstavle som forteller om beitebrukets betydning, om utmarksbasert matproduksjon, om viktighet av båndtvang, ferdselsvett mm.

Gardsdrifta i dette området er ca 4000 år gammel, og en uavbrutt beitetradisjon i alle disse årene har gitt fantastiske beiter med et rikt mangfold av beitegras og urter, beitemarkssopp og insektliv tilknyttet beiteområdene.

Folk på tur vil kunne se selv hvordan området kommer til å se ut, om vi tar bort beitedyrene.

 

Prosjektet blir gjennomført med finansiering fra fylkesmannen, kommunene og private aktører, og starter opp nå i sommer.

 

Flere godord om utmarksbeite finner du her:

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.