Fangvekster – erfaringer fra markdag på Skjetlein

17.10.2019 (Oppdatert: 17.10.2019) Truls Olve Terjesønn Hansen

Fangvekster er planter som tar opp næringsstoffer og beskytter jorda mot erosjon og utvasking etter at hovedkulturen er høstet. Fangvekster enten sådd en i kornåker eller like etter høsting av tidlig potet eller grønnsaker kan bidra til økt karbonbinding, bedre jordkvalitet og beskyttelse mot erosjon. Dette var tema for ei markvandring på Skjetlein vgs nylig.

Markdag på Skjetlein, i en høstet byggåker der det ble sådd fllerårig raigras som fangvekst 14 dager etter såing av kornet. Fotograf: Truls Olve Terjesønn Hansen

Fangvekster er et av de tiltakene som det blir gitt tilskudd til i områder med åpen åker gjennom de regionale miljøprogrammene (RMP). Fangvekster er her definert som vekster som såes for å ta opp næringsstoffer og beskytte jorda mot erosjon og avrenning av næringsstoffer etter at hovedveksten er høstet. Fangvekstene såes vanligvis enten om våren på om lag samme tid som hovedveksten, eller rett etter høsting av tidligkulturer som grønnsaker og potet. Fangvekster har lenge bare blitt sett på som et vannmiljøtiltak, men studier viser at det også kan være et tiltak som bidrar til å redusere landbrukets klimaavtrykk. RMP tilskuddet til å så fangvekst som underkultur er i 2019 i Trøndelag 50 kr/daa. Areal som får tilskudd til § 20 «fangvekst som underkultur» kan få flere tilskudd for samme areal slik som:

  • § 4 «drift av bratt areal»
  • § 17 «ingen jordarbeiding om høsten»
  • § 24 «ugrasharving i åker»
  • § 21 «spredning av husdyrgjødsel om våren og eller i vekstsesongen»
  • § 22 «nedfelling eller nedlegging av husdyrgjødsel»
  • § 23 «Spredning av husdyrgjødsel med tilførselsslange»

 

Mandag 14.10.2019 var det markvandring med fangvekster på Skjetlein vgs i regi av Grønn Kompetanse, NLR Trøndelag og Skjetlein vgs. Det var et godt oppmøte med ca. 20 deltakere. Driftsleder Torgrim Daling, Skjetlein vgs informerte om erfaringa med fangvekster i den økologiske driften på Skjetlein. Sesongen 2019 ble det sådd raigras i byggåkeren, Raigraset ble sådd ca. 14 dager etter såing av kornet. Det ble brukt 0,8 kg/daa såfrø av flerårig raigras. Det ble tatt en kornavling på ca. 500 kg økologisk bygg. På markdagen ser det ut til at det flerårige raigraset har kommet veldig jevnt etter tresking og er jevnt etablert.  

Godt etablert flerårig raigrasdekke i byggåker på Skjetlein. Fotograf: Truls O. T. Hansen

 

Fangvekster bidrar til økt jordliv, der en holder den biologiske aktiviteten i gang igjennom hele vekstsesongen fortalte rådgiver Anders O. Eggen i NLR Trøndelag. I tillegg bidrar fangvekstene til en økning av organisk materiale i jorden. Det gir en jord som er mer aggregatstabil og vil bidra til å øke det plantetilgjengelige vannet i tillegg til at jorden blir bedre drenert. Utfordringer med fangvekster kan ifølge Eggen være, en liten reduksjon i kornavling grunnet konkurranse mellom fangveksten og hovedveksten. Ved bruk av korsblomstrede vekster eller belgvekster som lupin og vikker kan det være en begrensning i bruk av plantevernmidler. Fangvekstene kan bli et ugras i åkeren som gjør det vanskelig å treske hvis den blir for stor. Ved tresking kan det også være en fuktigere masse som skal igjennom treskeren. Etablering av fangvekster kan være krevende, om hovedkulturen blir god kan den skygge for underkulturen slik at det blir for lite lys til at den kan etablere seg. Om hovedkulturen får en svak etablering og blir for åpen så kan fangveksten ta mer over og bli et ugras.

Erfaringer så langt viser at flerårig raigras fungerer godt i Trøndelag. Nordiske studier viser at flerårig raigras sådd som fangvekst i korn redusere avlingen med mindre enn tre prosent. Det er en økende interesse for fangvekster og det er flere studier på fangvekster i gang i NLR, spesielt rundt Oslofjorden har det vært en stor interesse og økning av bruk av fangvekster. Tenker du på å så fangvekster i sesongen 2020 eller har spørsmål enten om etablering, blandingsvalg, håndtering av sprøyting eller RMP tilskudd og fangvekster, ta kontakt med din NLR rådgiver.


Nyttige linker:

Fylkesmannen: Regionalt miljøtilskudd

NIBIO: Fangvekster, tiltak mot vannforurensning

NIBIO: Rapport om fangvekstenes økosystemtjenester

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.