Markdag om omgraving av myr på Bergmyran/Aursjødalsmyran

02.11.2017 (Oppdatert: 03.11.2017)

Omgravd myr viser seg å slippe ut betydelig mindre klimagasser sammenlikna med tradisjonell dyrking og drenering, og kan muligens bli løsningen når/hvis forbudet mot nydyrking av myr vedtas.

Torva legges i botn, og mineraljorda på toppen. Tekst og bilder: Audun Grav

I Trøndelag er det mye myr som er dyrka, men med varierende resultat. Det er også mye myr som ligger nært driftssenter på gårdene, og som ofte er den eneste dyrkingsmuligheten.

Hvordan dyrke/drenere disse myrarealene på beste måte ?

På 1980-tallet ble det satt i gang omgraving/djuparbeiding/spavending ( lokale betegnelser ) av myr, med for det meste gode erfaringer.

Denne dyrkingsmåten brukes i dag særlig på Møre, i Trøndelag og Nordland.

 

For å spre erfaringer om denne dyrkingsmetoden arrangerte NLR Trøndelag markdag på Bergmyran/Aursjødalsmyran i Rissa og Verran kommuner fredag 27.oktober. I denne grenda er det siden 1985 gravd om rundt 1 400 dekar myr, både dyrka og udyrka.

Rundt 30 møtte inne i ovnsvarmen til informasjon om dyrkingsmetoden, om utfordringer på nydyrka arealer mht. gjødsling og jordkultur, samt regelverk. Ute i regnet demonstrerte Jan Wiggo Haarberg hvordan han lager sjøldrenerende grasarealer fra tett myr. Interessen var stor både blant gårdbrukere og entrepenører, som utvekslet erfaringer om dyrkingsmetoden.

 

 
 

Fra myr til sjøldrenerende fastmark: her er det lite stein, men på andre steder i samme grenda må det til mye

steinrydding etterpå

 

 

Jan Wiggo Haarberg jobber godt med sin 40-tonns Volvo EC 360DLC.

 

 

 

 
 

Det var godt å komme inn fra regnet til sodd !

 

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.