Høyeste melkepris på 15 år og optimistiske melkebønder i Sverige

04.10.2017 (Oppdatert: 04.10.2017) | Nyhet

Prosjektet "Best på grovfôr kysten" inviterte bønder med på todagers fagtur med gårdsbesøk til bønder rundt Østersund i slutten av september. 15 kystbønder fra Trøndelag fikk oppleve svensk melk og kjøttproduksjon fra en region i Sverige som har ganske like klimatiske forutsetninger som vi har i Trøndelag, men helt andre politiske rammer enn oss.

Fargerik svensk kjøttfebesetning. Foto: Lene Elise Dahl

Optimistiske melkeprodusenter

Etter et par tøffe år med dårlige melkepriser er prisene nå de høyeste på 15 år i Sverigr. Bøndene er derfor svært positive, og det investeres både i driftsbygninger og andre prosjekter. Biogassanlegg knyttet til storfehold er for eksemel mer utbredt der enn her i landet. Det ble lagt merke til at bøndene vi besøkte hadde liten maskinpark selv. Det er vanlig å leie inn både slått og gjødselkjøring fra entreprenører, og maskinsamarbeid med andre bønder er utbredt.

 

Enkel driftsbygning for kjøttfe

En økologisk kjøttprodusent med 220 anmekyr ble besøkt på turen. Her var logistikk en stor utfordring, da dyra beitet fra mai til oktober, kun på innmark. Bonden hadde en tydelig strategi på å beite arealer lengst unna fjøset, og gjødsle og høste det nærmest gården, og var klar på at det var rimeligere å kjøre dyra en tur enn å kjøre mange lass med møkk og fôr.

Bonden har prøvd ulike kjøttferaser, bl.a. limousine, angus og hereford, men har nå bestemt seg for simmentaler. Dermed er flokken nokså fargerik.

Bygningsmassen besto av to enkle bygg med tre vegger og tak, tre rekker med liggebåser og porter på hver side av gangareal så traktor ble brukt til møkkskraping. Utgang til luftegård var en bred port bak i fjøset.

 

Fokus på bruk av jorda

Svenskene har ikke prisnedskrivingstilskuddet, som gjør det mer lønnsomt å bruke eget, valset korn i fôrrasjonen. I tillegg er arealtilskuddet i EU basert på en kombinasjon av dyretall og areal, som gir for mye areal til kun grasproduksjon, og dermed er det gunstig å produsere noe korn. Fullfôrmikser finnes på de fleste gårder med stor melkebesetning for å få nyttet kornet best mulig. Vekstsesongen i Østersund er to-tre uker kortere enn i vårt korndistrikt i Trøndelag, og man får ikke alltid modent korn. Da slås det som helgrøde eller krossensileres.

Til tross for kortere vekstsesong tas det som regel tre slåtter i regionen. Dette fordi kraftfôr er dyrt, og de er avhengig av grovfôr med mye energi for å unngå høyt kraftfôrforbruk. For å holde høy produksjon på enga fornyes den som regel hvert 3. år. Eng lenger unna ligger ofte 4 år. Fornying skjer nesten alltid med dekkvekst, som bl.a. korn, åkerbønner eller erter. Graset tørkes også mye mer enn i Norge. 40-60% tørrstoff er ønskelig i rundball, og siloen må helst over 30% tørrstoff.