Ugrasharving, mulig alternativ for frøugrasbekjempelse og såing av engfrø

23.05.2016 (Oppdatert: 15.02.2017) Anders O Eggen

Før de kjemiske plantevernmidla kom, var ugrasharving en vanlig framgangsmåte for regulering av ugras. Til dette arbeidet ble det brukt lette harver som skrapa i jorda ned til djupn på 1-1,5 cm. Mange av de eldre rundt om kring på gårdene vil kanskje huske navnet ”Korsmo´s ugrasharv”, ei harv som var mye brukt her til lands. Ugrasharving har i senere år vært brukt i ganske stort omfang ved økologisk korndyrking, og har nå fått fornyet aktualitet i konvensjonell dyrking med fylkesmennenes innføring av tilskudd på ugrasharvet areal.

Ugrasharva er et redskap som kan brukes både til ugrasarbeid og såing av grasfrø

Ugrasharving - gammel metode – nye muligheter?

 

 Håvar E. Hanger og Anders Eggen, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag.

 

Før de kjemiske plantevernmidla kom, var ugrasharving en vanlig framgangsmåte for regulering av ugras. Til dette arbeidet ble det brukt lette harver som skrapa i jorda ned til djupn på 1-1,5 cm. Mange av de eldre rundt om kring på gårdene vil kanskje huske navnet ”Korsmo´s ugrasharv”, ei harv som var mye brukt her til lands. Ugrasharving har i senere år vært brukt i ganske stort omfang ved økologisk korndyrking, og har nå fått fornyet aktualitet i konvensjonell dyrking med fylkesmennenes innføring av tilskudd på ugrasharvet areal.

 

Jordarbeiding

All jordarbeiding, fra pløying til tromling, er svært viktig for et godt resultat av ugrasharvinga. Det er her grunnlaget legges for et godt arbeid med ugrasharva, når man skal kjøre med en så bred redskap som det ugrasharva er.

 

*      Pløying:

o   Viktig med nøyaktig innstilling av plogen for å få like plogvelter.

o   Dette for å forhindre ujamnheter som ugrasharva ikke takler.

 

*      Slådding:       

o   En god slådd kan rette opp en del ugagn gjort med plogen.

o   Slådden må ha nødvendig tyngde i forhold til jordart og jordhardhet.

o   Bør være 2,5 – 4,0 meter bred (maks på kupert jord).

o   Slådden bør også ha litt lengde i kjøreretningen. En slådd med 3 branner planerer bedre enn en slådd med 2 branner .

 

*      Harving:

o   Jamn harving gir best grunnlag for jamn sådjupn.

o   Harva må ha nok tyngde, tilstrekkelig tindestivhet i forhold til jordart, store og mange hjul for å få jamn djupn.

o   På steinfattig jord kan man ha sloddplanke, men på steinholdig jord forstyrrer dette harvedjupna.

 

*      Sådjupn:

o   Viktig med lik sådjupn for alle labber.

o   Labbenes djupn bestemmes av jordhardhet, vekt og/eller fjærkraft på labben og labbenes søking.

o   I år med sein såing og fare for dårlig busking kan det være en ekstra forsikring å øke såmengden med 5 % per daa.

o   Såkornet må ligge så djupt at ugrasharva ikke når ned i kornet, eks minst 4 cm.

 

*      Tromling:       

o   Når arealet er tromla vil ugrasharva gjøre en bedre jobb enn om åkeren ikke er tromla.

o   God jordpakking rundt frøene gir jevnere spiring.

o   Er det mye stein kan denne lett harves opp ved ugrasharving, som igjen kan skape problemer ved tresking.

 

Ulike ugrasharver

Det finnes flere fabrikater av ugrasharver, men det er de 4 som er listet opp nedenfor som er mest aktuelle å anskaffe seg. Hovedfabrikatene kan vi dele inn i 2 hovedtyper etter tindediameter og senteravstand mellom tindene:

 

       I.      Einböch og Hatzenbichler:

o   Ståltinder 6-8 mm i diameter (7 mm er standard), valgfritt mellom rette eller knekte tinder.

o   Senteravstand på 25 mm mellom tindene.

 

    II.      Marsk Stig og CMN:

o   10 mm diameter på ståltindene, men kun rette tinder.

o   Senteravstand på 50 mm mellom tindene.

 

Felles for begge hovedtypene er at vi kan stille tindevinkelen og arbeidsdjupnen. Mekanisk innstilling av tindevinkelen er standard, men hydraulisk innstilling leveres som ekstrautstyr. Arbeidsdjupna reguleres ved hjelp av dybdehjulet, enten med sveiv eller fastsatte hakk. Sveiv er absolutt å anbefale, både ut fra enkelhet og nøyaktighet i innstilling.

 

Nyere ugrasharver er delt opp i seksjoner, som kan kompensere noe for ei eventuell ujevn overflate. Vi har sett at brede harver (over 6 meter) kan være ugunstige, selv om man tror man har flate jorder. Er arealene kuperte, vil harva lett kunne gå nedi jorda på ene enden og være i lufta på den andre enden, noe som gir et svært varierende resultat. 4 dybdehjul bør/må være montert ved harv på 6 m eller mer. Ugrasharvene er konstruert for forholdsvis flate jorder, noe vi ikke bare har i Trøndelag. For å gjøre harva bedre egnet for kupert terreng kan en gjøre noen modifiseringer.

 

To hovedmodifiseringer av ugrasharva kan være aktuelle:

               I.      Sette hjul bak på harva og lage avlangt toppstagsfeste i harva, noe som gir en jevnere ugrasharving i kupert terreng. Dvs. at harva fungerer som et sleperedskap når den er i arbeid.

            II.      Stille inn stoppeskruene og evt. plukke av stoppeskivene, slik at sidefelta henger noe ned i forhold til hovedfeltet. I tillegg må man sette hjul på sidefelta, slik at det blir fire hjul på harva, dersom dette mangler.

 

Forsøk med ugrasharving viser at:

*      Harver med liten tindeavstand tyner ugras bedre på stiv jord.

*      Harver med rette tinder vipper opp mindre stein – spesielt uheldig ved legde.

*      Knekte tinder og tykkere tinder er mer effektive på tyngre jordarter, da de kan stilles hardere. Spesielt ved mulige antydninger til skorpe?

 

Selektiviteten til ugrasharva

Ugrasharva er først og fremst beregnet brukt for å bekjempe frøugras, og egner seg dårlig til å bekjempe rotugras som for eksempel kveke og tistel. Virkemåten til ugrasharva er at frøugras og korn reguleres med jorddekking og løsriving, og kombinasjonene av disse. 50 – 70 % av ugraset tynes med jorddekking, derfor er det en fordel at jorda smuldrer lett ved kjøring. De ulike ugrasartene har ulikt toleransekrav overfor ugrasharving og det er slik at ugrasarter med store frøblad er vanskeligere å ta knekken på enn ugras med små frøblad. Frøugraset er generelt svakest for ugrasharving fra det holder på å bryte jordskorpa, til det har fått det første varige bladet. Ugraset sitter da løst, har relativt lite rotsystem, er lett å dekke og har lite opplagsnæring igjen i frøet.

 

Ugrasharving er nødt til å være et kompromiss mellom å ødelegge mest mulig ugras og minst mulig korn. Derfor skal man:

*      Kjøre når kornet er sterkt og ugraset svakt. Dersom det er mulig må man se på frøugrasets størrelse.

*      Ha optimal innstilling (tindevinkel/djupn) og kjørehastighet.

 

Innstilling av harva

For å oppnå et optimalt resultat av ugrasharving er det viktig å stille inn redskapen riktig. Effekten av ugrasharving påvirkes av følgende faktorer:

*      Harvedjupn: anbefalt 1-2 cm og noe djupere ved skorpe.

*      Tindevinkel: tindene er mer aggressive og vil søke mer ned, dess mer framoverbøyde de er (i nedre ende av tinden).

*      Tindeavstand: løsriving av ugras og dekking avtar raskt til siden for tindene. På stivere jord er det derfor nødvendig med kortere tindeavstand enn på løsere jord.

*      Kjørehastighet: økt hastighet vil gi økt tindebevegelse. Dette vil dekke både mer ugras og korn. Hastighet kan kompensere noe for harvedjupn og tindeavstand, på den måten at harvedjupna reduseres når hastigheten økes.

*      Jordfuktighet: jorda bør smuldre best mulig for å få optimal jorddekking. For best mulig effekt av harvinga, må det være tørt under harving og en tid etterpå. I fuktig jord vil et større antall ugras slå rot og overleve.

*      Tindetyper: rette/bøyde eller tynne/tykke. Rette tinder er bedre ved mye stein på arealet. Bøyde kan være en fordel ved stivere jord. Tykke tinder kan også være en fordel på stivere jord, mens tynne tinder er med ideell på løsere jord.

 

Harvetidspunkt

Blindharving

Førstegangs harving skal skje fra like før spiring av kornet til kornet har ett blad. Ofte kan dette være fra 6 til 7 dager etter såing. Dette stadiet kalles blindharvingsstadiet, og er det viktigste tidspunktet for harving. Mange mener at harving på dette stadiet ikke har noe for seg, fordi man ikke kan se noe til ugraset (derav blindharving). Men det er nettopp denne harvinga det er viktig å prioritere, fordi ugraset er raskere i starten enn hva kornet er. Denne harvinga skal forsinke ugrasutviklinga og gi kornet ett konkurransefortrinn. Blindharving vil i tillegg til å ha en ugrasregulerende effekt, kunne bryte eventuell skorpe og gi bedre spiring. Harvinga vil også gi økt oksygentilførsel og dermed større omdanning av organisk materiale, som igjen gir bedre næringstilgang for plantene, spesielt ved bruk av husdyrgjødsel. Ved første gangs ugrasharving kan man kjøre ganske fort, men maks 12 – 15 km/t. Viss man kjører så fort at harva begynner å hoppe, vil den gjøre et dårlig arbeid. Og dårlig arbeid er bortkastet arbeid!

 

I Trøndelag er det vanskelig å ugrasharve etter kalenderen, så man må vurdere tidspunkt for harving fra år til år. Om man skal basere frøugrasbekjempelsen på ugrasharving, må man følge godt med på værmeldinga rundt tidspunktet for første ugrasharving. Beste effekt av harvinga får man om man har tørre forhold ei lita stund både før og etter harving, da vil man ha rikelig med løs jord til dekking og kunne tørke ut en del av ugraset man river opp. Når kornplanten har passert ettbladstadiet, har den brukt opp opplagsnæringa si og vil være ømtålig for harving. Viss været for ugrasharving har vært dårlig tidligere i sesongen, kan man allikevel vurdere harving på dette stadiet. Men det er da særdeles viktig å kjøre med redusert hastighet og aggressivitet.

 

Andre harving

Poenget med andre gangs harving er å redusere mengden av ugras som har spirt etter den første harvinga. Det ugraset man ikke fikk tusket ved første gangs harving, vil nå være for stort til å kunne tas med ugrasharva. Andre gangs harving skal skje på kornets 3-4 bladstadium. Kornplantene har da fått ett kraftigere rotsystem og vil dermed motstå opprivingseffekten fra harva bedre. De vil også tåle eventuell dekking med jord bedre, og samtidig skal det mer til før hele planten er dekt. Ved harving på dette stadiet er det viktig å redusere hastigheten til 8-10 km/t.

 

Ved ugrasharving i erter må man passe på å kjøre etter tobladstadiet og fram til at plantene hekter seg sammen. Fra ertene bryter jordskorpa og fram til de har fått utviklet to varige blad, vil ugrasharvinga kunne gjøre skade ved at erteplantene knekker.

 

Effekt på avling

Når man ser på åkeren rett etter andre gangs harving, skulle man tro at avlinga ble betydelig redusert. Resultatet kan rive skikkelig i hjerterota på enhver agronom, men det skal se fælt ut for å oppnå en god effekt mot ugraset. Andre gangs harving forstyrrer kornplantene slik at de busker seg bedre, noe som ser ut til å veie opp eventuelle skader gjort ved harving. Derfor vil harvinga i seg selv som regel ikke redusere avlinga.

 

I forhold til ugrassprøyting, må man nok tåle å se noe mer ugras i kornåkrene ved bruk av harva. Ugrasharving er et hjelpemiddel for regulere ugrasmengden og for å gi kornplantene bedre konkurranseevne, ikke et middel som tar bort alle ugrasplantene. Med fylkesmennenes tilskudd til ugrasharving og det faktum at ugrasmiddelet også koster noen kroner, bør toleransegrensa for å se noe ugras ligge litt høgere.

 

Kilder:

- Agjeld, J. 2000. Bedre Gardsdrift nr 4, 2000.

- Fykse, H. og Sjursen, H. 1992. Forelesingar i herbologi, II. Rådgjerdar mot ugras. Landbruksbokhandelen, Ås.

- Mangerud, K. 1999. Pers. med.

- Mangerud, K. 2000. Optimalisering av ugrasharving i korn for norske forhold. Rapport fra Høgskolen i Hedmark nr 7, 2000.

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.