Termisk og mekanisk ugrasbekjempelse innen grøntproduksjon

01.02.2019 (Oppdatert: 01.02.2019)

NLR i Trøndelag har de siste årene hatt mye fokus på nye sorter, kulturer og dyrkingsopplegg innen grønnsaksproduksjon. Utviklinga har ført til større enheter og spesialisering innenfor enkelte av disse kulturene. Dette har igjen ført til behov for flere effektive hjelpemidler og nye produksjonsmetoder, spesielt innen økologisk grøntproduksjon

Vi ser at behovet for mer kompetanse på teknisk utstyr har økt betydelig.

Vi har engasjert Thomas Holz fra NLR Østafjells, som har spisskompetanse på bla. termisk og mekanisk ugrasbekjempelse i grøntproduksjon. Her har vi presentert et utvalg av utstyr for både småskala og storskala produksjon av radkulturer.

 

Utstyr til Storskalaproduksjon

Storskalaprodusenter vil etterhvert ha spesialutstyr som er tilpasset GPS og da er det viktig å ha rett utstyr, rett innstilling på utstyret og at det blir brukt til rett tid.

Flammeutstyr.

Ugrasbrenner bør være standard i sådde grønnsaker. En ny generasjon av flamme-utstyr, som forbrenner propan flytende, er i bruk.

Det er viktig å bruke flamming til rett tid, dvs at ugraset skal ha kun frøblad

  • Flam gjerne 1-2 ganger før såing med noen dager mellomrom. Deretter 1-2 ganger flamming etter såing, men før spiring. Hyppigheten av flamminga er avhengig av tidsaspektet d.v.s tidlig såing kontra senere såing
  • I storskala brukes helst brennere med propanforbrenning i flytende fase da det gir stor slagkraft og kostnadseffektivitet
  • Kan også brukes om høsten for å hindre frøspredning av ugras som har overlevd vekstsesongen.
  • Flamming henter ikke opp nytt ugrasfrø, slik som ved mekanisk bekjempelse.

 

Harver.

Ugrasharving er vanlig i korndyrking, men harving kan også benyttes ved falskt såbed i grønnsakskulturene. Ved falskt såbed reduserer vi ugrasbestanden før vi anlegger en grønnsakskultur Vi anlegger bedet før såing eller planting, for deretter å harve så ofte som mulig (minst 1-2 ganger/uke). Da stimuleres spiringen av frøugras.

Det er også mulig å bruke en langfingerharv i hodekålvekstene som har etablert seg. (Anbefales ikke til blomkål og brokkoli.) Det er viktig at tindene på harva står på skrå og man kjører skånsomt. Da tar man ugraset oppå drillen. I potet kan man kjøre mye tøffere og etter noen dager hyppe.

 

Radrensere og rammer.

Det er en utfordring å dyrke på drill. Drillen krever mere vann og passer dårlig på tørkeutsatt jord. Man har et større utvalg av utstyr når man dyrker på flatt land eller bed.

 

Radrenserutstyret fra Checchi Magli har skjær som pakker jorda inntil drillen. Den har også fingerbelter som rusker litt i drilltoppen og kan brukes tidlig i både potet og kål.

Det finnes også parallellogram beregnet for drill (Duo-parallellogram). Her vil et skjær pakke og beskytte såraden. Bak er det kniver som løsner siden av drillen. Kan være et problem i sidehellinger. Passer bra med en seksjonsfres bakenfor. ( Steketee har en del drillutstyr som bør vurderes. – se bilde)

Kress duoparallellogram har flere seksjoner som opererer uavhengig av hverandre. Her kan man plassere ulike skjær, pinner, gåseføtter eller fingerbelter. Man kommer svært nært planteradene, men det krever presisjon. Smootzer radrenser med parallellogram egner seg godt når man skal arbeide grunt og nøye.

Seksjonsfres kan brukes helt til slutt, når andre redskap ikke virker lenger. Kan være en ulempe med stor avstand mellom seksjonene. På sikt kan seksjonsfresen ødelegge jordstrukturen og vi får klumper og hardsjikt. Alle må være klar over egenskapene til en fres, og innse at den vil være bedre i bruk sammen med annet utstyr, f. eks et skjærende redskap (gåsefot). Seksjonsfres har fordeler hvor det forekommer stort ugras, f. eks etter lange regnperioder uten mulighet å bekjempe ugras,

Universalrammer (f.eks Trollramme) kan brukes med mange gåseføtter av samme størrelse (6 0 helning), eller man kan bruke flere typer skjær, både flate og bøyde, og med ulike størrelser. Flate gåseføtter skaver av overflata (ostehøvelprinsipp) og tar smått ugras. Risteskjær er mer effektivt mot stort ugras (skal festes løst - gir fjæring)

Det er en fordel å ha 2-3 ulike rammer med ulikt utstyr klart før sesongen starter.

Det finnes også nytt utstyr som er utstyrt med elektriske motorer. I Sverige er flere utgaver allerede i bruk. Og det pågår utprøvinger av roboter i flere land som kan benyttes i ugraskampen. Følg med.

 

Diverse tilbehør

Fingerhjul kan også kobles på ulike rammer og er det eneste redskapet som bekjemper ugras i raden mellom plantene som så vidt har etablert seg. Det er viktig at jorda er løsnet før du kjører med fingerhjul. Avstanden mellom fingerhjulene bør være ca 2 cm i kålrot, dette for å hindre skade på rota. I andre kålvekster kan fingerhjulene overlappe hverandre. Det finnes mange typer fingerhjul. Myke, runde tinder passer i kålrot. Fingerhjul er særlig effektiv i nyplantet jordbær.

I Norge er det Harald Bjerkes eftf , nå Ole Kr. Bye AS forhandler til ulike typer utstyr.

 

Utstyr til Småskalaproduksjon

Flammeutstyr

Av flammeutstyr kan det være fornuftig å velge noe enkelt når arealet ikke er så stort. Det er anbefalt å bruke en takpappbrenner eller asfaltbrenner med propanflaske på ryggen. Man trenger en trykkventil som regulerer opp til 2-3 bar, og da vil man få en sterk og blå flamme. Pga ising i propanflaskene bør man har 2-3 flasker stående rundt i åkeren for å bytte på. Etter hvert vil trykket i flaskene går ned . Med 2 gangers flamming før såing og 1 gang etter såing, bruker man ca. 2-3½ fl a 11 kg propan på 10 dekar.

Harver kan også benyttes i småskalaproduksjon av grønnsaker. (Se over.)

Radrenserutstyr og tilbehør Det er fornuftig å bruke presisjonsutstyr selv for små areal. (bl. a. andelslandbruk) .Diverse pendelhakker og pinner og gåseføtter fra Real (Glaser) i Sveits er presisjonsutstyr til å komme tett in til raden. Trollrammen ble anbefalt på store areal, men kan med fordel også brukes til småskala ettersom den koster lite og det kan brukes med forskjellige skjær, gåseføtter osv. Det er fort gjort å skifte utstyr når man har med seg en skiftenøkkel.

Hjulhakke med 1 hjul ble demonstrert på markdagene. Glaser har en hjulhakke som er lettere å manøvrere ettersom styrearmene er uavhengige av hjulet. Det finnes hjulhakker med 2 hjul som kan gi et bedre resultat i sådde kulturer, ettersom den kommer nært opp til såradene. (bilde av en hjulehakke med fingerhjul) Ulike pendelhakker og river er også være effektive ugrasbekjempere.

Sett sammen ditt eget utstyr som er tilpasset bed eller drill. Gåseføtter er viktig, sammen med fingerpinner og L-skjær. Målet må være at feltet er fritt for ugras ved såing og planting og 1-2 mnd etter. Frøugraset må tas i tidlig utviklingsstadiet, når man kun ser frøblad. Dersom ugraset får varige blad, er rota blitt for stor og ugraset er godt festet til jord.

Det ble anbefalt å handle hos Solhatt eller Real i Sveits. NLR har adressene.

 

Andre viktige tiltak i ugraskampen

Man må også ta hånd om ugras som står og frør seg etter at grønnsakene er høstet. Start med beitepussing etter hver høsting. Beitepusseren vil knuse planterestene, ugras, sopp og insekt, og frigjør samtidig en del næring. Fjerner mye smitte for senere produksjon. Kan pløyes eller freses ned i jorda etter 4-5 dager. Bruk hammerslag-beitepusser!

Flerårig ugras og kvekeproblemet er reelt på mange bruk og må tas på alvor. Særlig viktig for grønnsaker og potet. Man må ha en egen vekstskiftestrategi. Er det f. eks mye kveke, gjerne etter flere års eng, kan det være fornuftig å starte året før med å brakke arealet som skal ha grønt. Gjentatte harvinger hele vekstsesongen og oppsamling av kvekerøtter som brennes. Brakking med gjentatte harvinger virker mot de fleste ugras. 2- årig tett eng vil også ha god effekt mot siste overlevende kveke etter brakking, og vil i tillegg forbedre jordstruktur,.noe det ofte er behov til etter brakking. Legg opp til et intensivt dyrkingsopplegg med 3-5 rader pr bed. Dette for å utkonkurrere ugras med grønnsaker og samtidig få høye avlinger (høy arealeffektivitet er en viktig fordel ved småskala -produksjon).

Arbeidsmotivasjon

Det er også viktig å tenke på motivasjonen til arbeiderne i forbindelse med luking. Entusiasmen f. eks. hos andelshavere, er størst de første timene de er med, men vil etter hvert avta hvis ugrasmengden blir for stor. På store areal kan mye luking gjøres bedre med en lukevogn. Det finnes lukevogner for enkeltrad og lukevogner for mange rader. Den har størst effekt hvor andre tiltak har vært i bruk til å redusere ugrasmengden, slik at kun er noen få ugrasplanter igjen. Hvis feltet drukner i ugras, gir lukevogn ikke fordel.

Se også tiltaks- eller effektivitets - pyramiden. Her vises hvilke tiltak som vil gi størst effekt til lavest kostnad og motsatt. Nederst i pyramiden er tiltak som jordarbeiding, beitepussing og harving gi stor effekt og liten kostnad. Handluking og lukevogn koster for mye i forhold til effekt.

 

Konklusjon:

Det blir brukt alt for mange timer med handluking på ugras, både hos små- og storskalaprodusenter. Det må settes opp vekstskifteplaner som begrenser ugrasarbeidet, og det må jobbes mer med å finne det rette utstyret til rett kultur, dette for å bekjempe ugras mer effektiv. Det er allerede mye å hente med å starte ugrasjobben mye tidligere.

Uansett utstyr man bruker, så er det uhyre viktig med rett bruk av redskapen. Da må innstilling og effekt av hvert nytt redskap prøves ut opptil flere ganger før bruk. Man må ta hensyn til kultur, jord, utviklingstrinn og klima. Derfor anbefaler vi å ha med en verktøykasse som inneholder de nødvendige hjelpemidler for å endre på innstillingene etter behov.

Det er mest effektivt å bekjempe ugras FØR man dyrker grønnsaker eller potet. Frøbankene i jorden skal reduseres hvert år og rotugraset skal bekjempes i vekstskifte før grønnsaker. Moderne kunnskapsbasert økologisk grønnsaksdyrking satser på flere dynamiske tiltak, som settes i samspill med hverandre. Tiltakene varierer gjerne fra år til år, fra vekst til vekst og jord til jord. God kunnskap er en forutsetting til å kunne treffe riktige valg.

Se forslag til termisk og mekanisk ugrasbekjempelse i storskalaproduksjon av gulrot (med bilder av utstyr) og termisk og mekanisk ugrasbekjempelse i småskalaproduksjon av gulrot, pastinakk, persillerot og potet. (med bilder av utstyr)



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.