Erfaringer med dekningskartbilen i Trøndelag

For å bestemme posisjonen vår på jordoverflata bruker vi signaler som sendes fra satellitter som går i bane rundt jorda. Satellittene er en del av et system, og samlebetegnelsen på disse systemene er GNSS (Global Navigation Satellite System). Det finnes flere slike system, men de vanligste benyttet i landbruket er russiske GLONASS, amerikanske GPS (Global Positioning System) og europeiske Galileo (som enda er i utvikling). GPS er kanskje det systemet som har vært mest kjent blant folk flest, og dermed har disse teknologiske løsningene ofte blitt omtalt som GPS.

Satellittene i disse systemene sender ut posisjonssignaler som antenna på traktortaket mottar, og med mottak av signaler fra 4 forskjellige satellitter kan vi stedfeste vår posisjon på jordoverflata. Noe av utfordringen her er at ulike forstyrrelser på disse signalene gjør at posisjonsbestemmelsen som antenna mottar ikke blir helt lik den faktiske posisjonen. Dette avviket, som kan utgjøre noen meter feilmargin, gjør det vanskelig å utføre en nøyaktig nok jobb med landbruksmaskiner.

Korrigering av signal

For å øke presisjonen og minimere feilmargin er vi derfor avhengig av noe som kalles korreksjonssignal.

Grovt sett kan vi skille mellom landbasert korreksjon og satellittbasert korreksjon. Landbasert korreksjon består av et nettverk av basestasjoner som sender ut korreksjon. Kommunikasjonen mellom sender og mottaker foregår ofte over mobilnett, slik at man må ha et modem med sim-kort i traktoren. Egen basestasjon i nærheten av der en jobber kan også brukes. Korreksjonstypen omtales ofte som RTK (Real Time Kinematic) og har en høy nøyaktighet (avvik inntil ca. 2,5 cm). Her er det ofte en årlig abonnementskostnad på signalene.

Fire ulike korreksjonssignal ble loggført

Bilen vi brukte til dekningskartleggingen er en Toyota Hilux Arctic Truck 35. Under kartleggingen i Trøndelag var bilen utstyrt med fire posisjonssystem fra Trimble CFX750 og GFX750, AgLeader InCommand™ 800, og John Deere 4640 med SF6000, i tillegg til at vi også testet hvordan en mobiltelefon klarer seg sammenlignet med disse systemene. De ulike antenne ble satt opp slik at vi under kjøring logget fire ulike korreksjonssignaler. EGNOS, RTX 15, SF 1 og RTK. Rådata fra disse blir på utvalgte steder og strekninger logget (maks 40 km/t), og loggfilene blir seinere behandla og kartfesta. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt.

Flatbygdene jevnt bra -fjell i sør gir utfordringer

For flatbygdene i Trøndelag, er det jevnt over god dekning. Trær og vegetasjon i åkerkanter som står i sør, skaper skyggevirkning og ser ut til å skape utfordring for korreksjonsignal. Det kan også være terskler i ravinelandskapet som skaper skygge. Ut fra kartet over Stjørdal, ser en at helt inntil kanten mot fjellet er det dårlig dekning på enkelte partier. De fargede områdene viser hvor det er dårlig med korreksjonssignal.

I fjellbygdene, i daler på Fosen halvøya og tilsvarende landskap med daler, viste kartleggingen at høye fjell mot sør skaper utfordringer for et godt korreksjonsignal. I dalfører som går øst – vest kan det være problematisk med korreksjonssignalet på sørsiden av dalen der fjellene i sør skaper skyggen. For daler som går rett nord – sør vil en ikke ha samme problemet med korreksjonssignalet.

Om en driver jord som ligger i skyggeområde for korreksjonssignalet, kan løsningen være å gå for et RTK basert korreksjonssignal. Der bruker en enten statens kartverk sine korreksjonsignaler via mobilnett, eller setter opp en basestasjon som dekker området. Om en er flere naboer i ei grend så kan det også være en mulighet å dele på en slik basestasjon, da vil kommunikasjon imellom GPS og basestasjon gå via radio signaler.

Telefon: 91116181 Mail: truls.hansen@nlr.no