Reparasjonssåing

25.04.2018 (Oppdatert: 10.12.2018)

Reparasjonssåing, isåing, suppleringssåing eller direktesåing (kjært barn, mange navn) har blitt mer og mer vanlig de senere årene. Årsaken er bedre maskiner for vellykket resultat, og et behov for å frigi tid når mange har mye areal som skal fornyes hvert år. Suppleringssåing er omdiskutert da det fortsatt har usikre resultater fra praktikerens ståsted. Det er gjort forsøk i regi av Mats Höglind (NIBIO) for å finne den beste metoden, og resultatene ble presentert under Grovfôrkonferansen 2018.

Tidlig såing anbefales for å sikre nok jordfuktighet. Foto: Anders Mona

Målet med suppleringssåing er å reparere eng ved flekkvis utgang eller tynn eng. Man kan så med samme frøblanding som i opprinnelig eng, eller så inn utgåtte arter som f.eks rødkløver. Alternativt kan man også så inn andre arter enn de opprinnelige, og det er vanlig å bruke raigras til dette. Tanken er å forlenge engas levetid og opprettholde eller øke avlinga over tid.

For å få en vellykket etablering kreves god kontakt mellom frø og jord. Den opprinnelige enga må være glissen eller ha åpne felter for mindre konkurranse. Det er viktig å bruke arter som gror raskt og konkurrerer godt. Raigras og rødkløver er slike arter, mens timotei og strandsvingel egner seg dårlig til suppleringssåing. Man kan også hjelpe de nye spirene med å redusere konkurransen ved redusert nitrogengjødsling og å pusse, beite eller høste tidlig. Maskinvalg ved suppleringssåinga er ikke så viktig, men jordfukt er svært viktig. Derfor anbefales det å gjøre dette tidlig på våren, helst før man kjører husdyrgjødsel. Tromling kan også være gunstig for å sikre jordkontakt.

I eldre eng kan man ha større utfordringer med jordkontakt på grunn av tjukt torvlag og tett vekst av bunngras. Det er også spekulert i at spirehemmende stoffer fra døende plantemateriale kan være negativt, spesielt i eldre eng.

Forsøksserien ble gjort i 9 felt fra Dalane til Lofoten med isåing fra 1. til 3. engår med våtsåing gjennom husdyrgjødselanlegg. Det ble brukt Spire Surfôr Normal som såfrø. Man fant god spiring ved suppleringssåinga, men det ble ikke funnet særlig effekt på avling. Dette tyder på at plantene i stor grad dør ut på grunn av konkurranse med allerede etablerte planter. På to av feltene, i Dalane og Rogaland, ble det funnet effekt på avling og fôrkvalitet i 3. engår. Disse engstykkene var mer glisne enn de andre ved forsøksstart i 1. engår med 50% synlig jord, så suppleringssåing virker best i tynn eng.

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.