Setting. Sol og varme etter påske har gjort at man har kommet i gang med setting av seine sorter på lett jord langs kysten. Jorda har tørket raskt og temperaturen på Landvik er over 8 grader på 10 cm dybde. Vi regner dette for å være tilstrekkelig for setting på friland. Nå er riktignok jorda på Landvik veldig sandholdig og moldfattig, slik at den blir raskt opptørket og varm. Der jorda inneholder mer silt, leire og mold er naturligvis jordtemperaturen lavere. Dersom langtidsvarselet slår til, vil jordtemperaturen øke pent og pyntelig, men ikke så veldig raskt siden det blir kaldt om nettene. Minst like viktig som temperaturen er at jorda er laglig for setting og at settepotetene er klare. Om de ikke er lysgrodde så bør de i det minste være varmebehandlet slik at der er synlige grospisser. Sortene er ulike og oppbevaring fra høsting til setting likeså. Hvor høy temperatur og hvor lenge settepotetene bør stå til varmebehandling vil derfor variere. En tommelfingerregel er 12 grader i to uker. Å sette kalde poteter rett fra lager uten tegn til liv i groen er ikke anbefalt. Da vil det gå veldig lang tid før spiring, noe som gjør at potetene er ekstra utsatt for angrep av svartskurv og stengelråte etc.
Beising mot svartskurv på settepotetene er et viktig tiltak for å kunne høste stor avling med fine poteter. Vanligvis har vi bedømt smitten etter hvor mye svarte sklerotier vi ser på knollene, men det viser seg at settepotetene kan være smitta av svartskurv selv om det ikke synlig for det blotte øye. Ergo er hovedregelen nå at settepotetene bør beises uansett. Ved lysgroing får man best virkning når beising utføres på rullebordsanlegg før lysgroing, men på seine sorter som bare varmebehandles kan beising like gjerne skje på setteren. Uavhengig av metode er det viktig å få en god dekning på settepotetene.
Når det gjelder midler er Monceren ikke aktuelt å bruke lenger på grunn av nye og svært lave grenseverdier for restverdi i avlingen. Unntaket er ved egenoppformering av settepoteter. Flytende Rhizolex er fortsatt tillatt, men det er fortrinnsvis Maxim som anbefales på matpotet som skal lagres, siden Maxim har tilleggseffekt mot sølvskurv. Dosering skal være 250 ml per tonn settepotet, og det bør ikke tynnes ut med mer vann enn nødvendig. Total væskemengde 2-3 liter/tonn ser ut til å fungere godt. Det er viktig å stille dysene slik at mest mulig av sprøytedusjen treffer settepotetene.
Ved egenoppformering av settepoteter er det også lov å bruke Amistar mot sølvskurv. Dette krever eget utstyr som sikrer at sprøytedusjen ikke treffer settepotetene, men jordvolumet rundt. Noe tilleggseffekt mot jordsmitte av svartskurv kan oppnås.
Settedybde /drillformer. Tidligere var vanlig anbefaling å sette «3 cm under flatt land og 7-8 cm med jord over knollene». Dette gir rask spiring, men stiller samtidig store krav til god hypping når potetene har spirt for å bygge opp en tilstrekkelig drill. Dette er vanskelig å få til på sandjord med lavt moldinnhold. Resultatet blir gjerne at det blir løs og tørr jord i drillen, noe som øker risikoen for flatskurv, dårlig ansett og problem med grønne knoller. Moderne settere blir i dag som regel utstyrt med drillformere som gir en ferdig drill ved setting. Det blir nødvendigvis mer jord over settepoteten, gjerne 12-15 cm og dermed lavere jordtemperatur der settepotetene ligger. Dette gir vanligvis noe seinere spiring enn man får ved grunnere setting. På lettere jordarter er likevel denne metoden å foretrekke. Ved at jorda blir pressa litt sammen i drillformeren får man mindre risiko for flatskurv, et større knollansett og mindre grønne poteter. Dette oppveier ofte ulempen med litt seinere spiring.
Setteavstand og settepotetstørrelse. Vanlig radavstand på nye settere er nå 80 cm, men hvor lang setteavstand man skal bruke avhenger av flere forhold. Størrelsen på settepotetene betyr noe siden små settepoteter ansetter færre knoller enn store settepoteter. De vanligste potetsortene sorteres i minst to, gjerne tre fraksjoner; 30-35 mm, 35-45 mm og 45-52 mm. En rundoval settepotet på 45 mm veier ca 60 gram.
Hovedregel er at store settepoteter kan settes med større avstand, og likevel oppnå samme avlingsmengde og størrelsesfordeling som små settepoteter. Men effekten er ikke så stor at ansettet dobler seg parallelt med knollvekta. Sagt med andre ord blir det ikke like mange knoller i avlinga hvis man setter 80 grams settepoteter på 40 cm setteavstand som 40 grams settepoteter på 20 cm, selv om forbruket i kg/daa blir det samme. Store settepoteter må altså settes noe tettere enn vekta skulle tilsi. Derfor er også store settepoteter noe rimeligere per kilo enn de minste fraksjonene.
Hva avlingen skal brukes til har også stor betydning for setteavstand. Dersom man ønsker en småfallen avling, f.eks ved egen oppformering av settepoteter, er det nødvendig å sette med kortere avstand enn hvis man ønsker å høste store poteter til bakepotet e.l. Sortene er dessuten ganske forskjellige når det kommer til ansett i knoller per plante, selv ved like store settepoteter.
Anbefalt setteavstand vil derfor variere mye ut fra settepotetstørrelse, ønsket knollstørrelse i avlingen og sort.
Som hovedregel kan vi likevel si at setteavstand pluss/minus 30 cm er et greit utgangspunkt når settepotetstørrelsen er middels (60 gram) og formålet er en normal størrelsesfordeling av seine sorter til mat eller chips. Dette tilsvarer et forbruk av ca 250 kg settepotet/daa.
Vi anbefaler å sjekke knollvekt på både egne og innkjøpte settepoteter. Tell opp 100 settepoteter av hvert parti og vei.
Ved å dividere knollvekt på setteavstand og radavstand (i meter) får man forbruk i kg settepotet/daa (så lenge man unngår dobbeltsetting og tomsetting 😊).
Eksempel: 60 gram per knoll / 0,8 meter radavstand/ 0,3 meter setteavstand = 250 kg settepotet/daa.
