Planmessig vedlikeholdssåing med våtsåingsmetode

20.04.2016 (Oppdatert: 09.03.2017) Ragnhild Borchsenius

I dette prosjektet er det lagt ut 9 ulike forsøk fordelt over hele landet (Sogn- og Fjordane, Hordaland, Haugaland, Rogaland, Dalane, Sør-Trøndelag, Lofoten og Helgeland). I Sør-Trøndelag har feltet vært i Soknedal. I presentasjonen oppsummering av 8 felt tatt med.

Gjødsling av våtsåingsfeltet i Soknedal. Foto: Marte Yseth

Feltet ble anlagt i vanlig eng, og hos et bruk som har gått til anskaffelse av Agromiljø spredeslange med såaggregat. Videre er gården plassert i et område i ytterkant av hva vi forventer at raigras skal etablere seg godt. I praksis har vi erfart at raigras i blanding gjerne kan overvintre bedre enn raigras i reinbestand. Videre har vi fra tidligere erfaring sett at relativt store frø som rødkløver og raigras etablerer seg lettere ved vedlikelholdssåing sammenlignet med andre grasarter som har mindre frø.

Forsøkene ble etablert i 1. års eng i 2013, og det har blitt sådd raigras i samme rutene hvert år. Summen av avlingene i 2015 er derfor resultatet av vedlikeholdssåing hvert år de tre siste årene.


Oppsummerte resultater

Det var ikke signifikant utslag for vedlikeholdssåing på årsavling på noen av feltene. Det er nesten signifikant (p=0.086) meravling i førsteslåtten i Rogaland. Motsatt var det nesten signifikant (p=0,051) avlingstap i førsteslåtten i Oppland.


Tabell 1. Avling i kg tørrstoff/daa 

Sådd/

ikke sådd

1 slått Sammen-lagt 8 felt

1 slått Soknedal

 

2 slått Sammen-lagt 8 felt

 

2.sl Soknedal

3 sl

1 felt

Sum alle slåtter 2015, 8 felt

Sum Sokne-dal, 2015

 

Sådd felt

652

598

341

319

293

1103

917

 

Ikke sådd felt

657

687

315

299

304

1070

  987

 

 

Diskusjon

I disse forsøkene er ikke resultatene for botanisk sammensetning sammenstilt. Fra forsøket i Soknedal vet vi at ved registreringene sist høst vi at raigras utgjør 5 % av de sådde artene. I grasbunn ser vi at det raigraset som ble sådd sist vår har begynt å etablerer seg. I et så tett bestand får ikke dette raigraset så stor betydning for totalavlinga. Av avlingsresultatene har ikke isåing av raigras gitt avlingsrespons.

I disse forsøkene ser vi at feltet i Rogaland har størst effekt av vedlikeholdssåing, og det er der raigraset også har beste overvintringsmuligheter.

Fra 1. året denne forsøksserien gikk var det de feltene som hadde en viss utgang siste vinter som fikk størst gevinst av vedlikeholdssåing. Avlingsutslagene på de andre feltene (inkludert Soknedal) er sammenfattende med det vi ser for 2015.


Konklusjon

Det ser ut som om man ikke kan forvente utslag av for vedlikeholdssåing på avling i en treårsperiode i de eng typer og under de vekstforhold som er undersøkt her. Ut fra denne forsøksserien ser vi at vedlikeholds såingen har hatt størst positiv effekt de årene det har vært stor utvintring av sådde arter.

Takk

Vi takker verten som velvillig har stilt opp både med utstyr og kaffeservering hver gang vi har vært innom gården for høsting av forsøksfelt!

 

Feltvert

Arve Vingelen, Soknedal

Jordart

Siltig finsand

Gjødsling

Vår: 4 tonn gylle, 20 kg 25-2-6

Etter 1.sl: 4 tonn gylle, 20 kg 25-2-6

Såfrøblanding sådd vår 2012

Vintersterk

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.