Økt avling og fordøyelighet med flerårig raigras

10.12.2018 (Oppdatert: 11.01.2019) Maren Kjøren Leraand

Flerårig raigras er kjent som en aggressiv, men lite varig grasart under våre breddegrader. Effekten av å inkludere flerårig raigras i artsblandinger på tørrstoffavling, kvalitet og botanisk sammensetning i første engår var tema for min masteroppgave ved NMBU og her presenteres noen av resultatene.

Figur 1: Reinbestand av flerårig raigras Kvithamar 7/9-17. Foto: Maren Kjøren Leraand

Artens raske etablering i første engår kan gi utfordringer når den dyrkes i artsblandinger. Raigraset kan bli dominerende og utkonkurrere de andre artene i enga. Dette kan gi konsekvenser for avlinga på sikt. Andre engvekster etablerer seg saktere enn raigraset, men er mer langvarige. Disse er tiltenkt å være buffere som skal ta over når raigraset går ut. Blir raigraset for dominerende i første engår kan bufferartene bli for fåtallige til at de greier å tette igjen lukene som oppstår når/dersom raigraset går ut. I disse åpne lukene kan ugras lett etablere seg.

Effekten av å inkludere flerårig raigras i artsblandinger ble undersøkt på tre klimatisk forskjellige lokaliteter i Norge: Holt i Tromsø, Kvithamar i Stjørdal og Særheim i Klepp på Jæren. På hver lokalitet ble det sådd åtte artsblandinger; fire med (1) og fire uten (0) raigras. Hver av blandingene ble gjødslet med to nitrogennivå; moderat (a) og lavt (b). Det ble tatt to slåtter på Holt, tre på Kvithamar og på Særheim. Ved hver slått ble botanisk sammensetning og tørrstoffavling bestemt og det ble tatt prøver for kvalitetsbestemmelse med NIRS. Her presenteres resultater for første engår sett under ett.

 

Resultater for tørrstoffavling

Resultatene viste at det ble oppnådd større avlinger ved å inkludere flerårig raigras i artsblandingene (figur 2). Effekten var størst i artsblandinger med lite artsmangfold, og særlig i artsblandinger med seint etablerende arter. Moderat nitrogengjødsling ga som forventa større tørrstoffavling enn lav nitrogengjødsling (figur 3). Effekten var størst i nord, noe som kan skyldes bedre etablering av kløver i feltene med lav nitrogengjødsling på Kvithamar og Særheim.

 

Effekt av flerårig raigras på fôrkvalitet

Flerårig raigras ga positiv innvirkning på fôrkvaliteten. I flere blandinger ga raigraset økt fordøyelighet, men lavere råproteininnhold (figur 5 og 6). Økt nitrogengjødsling ga høyere råproteininnhold, men lavere fordøyelighet.


Resultatene fra dette forsøket bekrefter at flerårig raigras har stor evne til å dominere andre engvekstbestander i alle typer blandinger og i alle slåtter i første engår. Raigraset ble like dominerende i Tromsø som på Klepp og Stjørdal, selv om vinterklimaet gjør at raigraset ofte går ut på denne lokaliteten. Arten kan med andre ord bidra positivt til avlingsmengde og fôrkvalitet i første engår. Resultater fra de påfølgende engår (2018, 2019) vil etter hvert kunne si mer om den langsiktige effekten av raigrasets dominans i første engår og om hvilke artsblandinger som er best i stand til å kompensere for en eventuell utgang av raigraset.

Forsøkene inngår i prosjektet «Kostnadseffektiv Grovfôrproduksjon» (FOREFF) ledet av NIBIO.

Kilder: Leraand, M.K. (2018). Dominans av flerårig raigras (Lolium perenne L.) – Konsekvenser for avling og fôrkvalitet. Masteroppgave ved NMBU.

 

 

 

 

 

 

Tabell 1: Arter og sortsnavn i forsøket.

 

Artsnavn

Sort

Ra

Ti

ES

ER

EK

RK

KK

 

Flerårig raigras/Engelsk raigras

Timotei

Engsvingel

Engrapp

Engkvein

Rødkløver

Kvitkløver

 

Figgjo

Grindstad

Vestar

Knut

Leikvin

Gandalf

Litago

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.