Økende interesse for kompostering

17.12.2018 (Oppdatert: 25.01.2019) Olaug Bach

Kompostering og informasjon om dette har blitt mer aktuelt bl.a. fordi en har blitt mer bevisst på å ta vare på alle ressurser, unngå forurensing og opprettholde fruktbarheten i jorda med å tilføre organisk materiale. Det er "klimasmart landbruk" å bruke kompost ettersom en får en økning av karboninnholdet i jorda. NLR Trøndelag gjennomførte flere møter om kompostering i 2018 i hele Trøndelag.

Foto: Liv Knudtzon

Komposteringsforsøk

På Fosen hadde vi to møter med ca 20 frammøtte, der Hans Håkon Helmen, rådgiver i NLR Viken, bidro med interessant info og resultater fra deres 4-årige forsøk i Lier. Bakgrunnen for forsøkene der er at de har lite husdyr og husdyrgjødsel, mye ensidig korndyrking og grønnsaksdyrking og de ser at moldinnholdet i jorda går gradvis nedover. Samtidig har de registrert at avfall fra grønnsaksproduksjon og hestemøkk dumpes ulike steder uten å bli tatt vare på og brukt på noe vis.

De har prøvd ut forskjellige kompostblandinger i forskjellige grønnsakskulturer og sammenlignet med dyrking med mineralgjødsel. I grønnsaker som trenger rask nitrogentilgang gav det best effekt og avlingsøkning med kompost med lavt Carbon/Nitrogen-forhold (14-15) og fin struktur. Den var basert på matavfall og hageavfall. Grovere hageavfall og hestemøkk med mye bartreflis har høyrere C/N-forhold (opp mot 20) og gav i snitt mindre avlingsøkning. Grov kompost med bartreflis kan ha negativ effekt på avling dersom en dyrker næringskrevende kultur første året, men kan ha positiv virker på jord og avling over tid.


Konkluderer med avlingsøkning
.

I snitt over 4 år gav alle typer kompost avlingsøkning i grønnsaksforsøk, opptil 13 % med 6 tonn/daa av den fineste komposten.

Karboninnholdet i jorda økte for alle komposttyper unntatt den groveste som kom ut likt med kontrollen. Det var statistisk sikker økning av karboninnhold på 0,3% etter 2 år med den fineste komposten, noe som tilsvarer økt moldprosent på 0,5. Jordstruktur ble undersøkt ved å se på størrelsen på jordpartiklene (aggregatene). God aggregatstruktur gjør jorda mer motstandsdyktig mot pakking og flomskader f.eks. Her viste det seg at med kompost var mengden små aggregater mye større. Dette tolkes som at det er flere aggregater under oppbygging i jord med kompost. Mikrolivet i jorda er med i danninga av aggregater, så tilføring av kompost er trolig med på å stimulere mikroorganismene.


Ulike typer restavfall (biorest)

I tillegg til matavfall, gjødselrester og planteavfall, kom det fram info om annet organisk restavfall på møtene på Fosen. Vi er nært kysten, og fiskeindustrien har avfall, spesielt beinmasse, de ikke har god anvendelse for. Skjellnæringa har store mengder skjell og frasortert masse som det prøves ut kompostering av. Sauenæringa har mye ull som ikke nyttes. Det foregår forsøk med å ha avfallsull i talle. Innspillene følges opp i eget prosjekt med kartlegging av biorest.


Skypemøter om kompost.

I resten av Trøndelag ble det i høst gjennomført 3 fagdager om kompostering og kompost. Det ble gjort i form av Skype-overførte foredrag med Kari Bysveen, rådgiver i NLR Innlandet. Kari har jobbet mye med jord både som lærer, gårdsbestyrer og rådgiver og har mange års praktisk erfaring med kompostering. Med godt teknisk opplegg fungerte denne møteformen bra og det var en god dialog mellom forsamlingen og Kari, så dette kan godt gjøres flere steder. I tillegg hadde rådgiver i NLR Trøndelag, Toril Skogaker Holm, innlegg om bruk av kompost og levende jord.

Om kompostering og bruk av kompost skal innta en større plass i landbruket, trengs både mer kunnskap, utprøving og erfaring. Så dette tema kommer vi nok tilbake til i ulike sammenhenger.

 

 

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.