Før en bruksutbygging er det viktig å stille seg selv og familien noen spørsmål:
• Hvilke mål har vi med investeringen?
• Hvilke beslutninger må vi ta i byggeprosjektet vårt?
• Hvorfor må vi gjøre ting i riktig rekkefølge?
• Hvilke ressurser har vi å sette inn i byggeprosjektet?
• Har noen gjort fornuftige ting før oss?
• Hvordan skaffer vi oss kontroll over byggeprosessen?
Det hele starter gjerne med et ønske eller behov der du som gårdbruker har en plan eller tanker om hvordan du vil ha det. Da er det ofte lurt å drøfte dette med en økonomirådgiver som kan være med å lage ulike strategier og veivalg du kan ta før du går videre med investeringsplanene. Det økonomiske grunnlaget for investeringene vil ofte komme fram i disse diskusjonene og sikrer en realistisk og god driftsplan som gjør dere i stand til å ta gode valg i resten av prosessen.
Parallelt med dette kan en samtale med bygningsplanlegger være fornuftig, der en også vurderer mulighetene i eksisterende bygninger. Tilstandsvurdering av kjeller og overbygg samt tomteforhold er lurt å gjøre på et tidlig tidspunkt. For å unngå å planlegge «luftslott» med for stor økonomisk risiko, er det lurt å planlegge bygget innenfor et økonomisk handlingsrom som kommer fram i driftsplanen.
Ombygging og utbygging eller helt nytt?
Etter hvert som økonomisk handlingsrom og bygningsmessige forhold faller på plass kan en gå videre med bygningsplanlegginga. Utgangspunktet for mange er at de har et båsfjøs med ca. 9-10 m bredde og en lengde ut fra antall båsplasser, ungdyrbinger og evt. en forsentral med tårn- eller plansilo. Mulighetene er mange på slike fjøs. Så lenge eksisterende bygg er bra og utbyggingsmulighetene er tilstede kan det være mye penger å spare på å gjenbruke hele eller deler av det dere har fra før. Kanskje kan det være en del av en langsiktig plan for å utvide i etapper; melkekyr/ammekyr først, deretter ungdyr og evt. okser.
Slike båsfjøs kan enten bygges om og/eller bygges på dersom tomteforholdene rundt tillater det. For de med låvebygg kan det være en mulighet å breddeutvide bygget for å lage plass til liggebåser, dette gir en enkel og forholdsvis rimelig omgjøring av fjøset. Andre muligheter er å bruke eksisterende fôrbrett til liggebåser og bygge nytt fôrbrett på utsida (et rom med kun fôrbrett og gangareal er ofte rimelig sammenlignet med en ny liggebåsavdeling).
Hvis en kan benytte plansiloen til dyrerom kan dette bli ei fin avdeling for kalver og kviger. Om siloer er i aktiv bruk kan en utvidelse på motsatt side av båsfjøset være en mulighet, da med tanke på at båsfjøset bygges om til kvigeoppdrett. Dette gir en litt annen frihet til å bygge ei rein avdeling for melkekyr og/eller ammeku.
Den tekniske løsningen rundt fôring og melking kan i de fleste tilfeller tilpasses det meste av planløsninger, enten det er snakk om melking med eksisterende rørmelkeanlegg med skinnebane på fangbås, ny/brukt melkestall eller melkerobot av brukt eller ny type. Fôringslinjer kan videreføres, eller en kan legge til rette for en annen måte å fôre dyra på. Det avgjørende her er hva dere vil og hva det er økonomisk handlingsrom for. Det finnes fôringsutstyr i alle prisklasser og med ulik grad av automasjon. Det som ofte kan være en flaskehals, er takhøyden i båsfjøset, men selv den er det mulig å gjøre noe med.
Fra båsfjøs til eteliggebås
Mange kan vise til gode erfaringer med ombygging av båsfjøset til eteliggebås. Denne løsningen kan fint kombineres med både melkestall, fortsatt melking på (fang-)bås eller melkerobot. Med spalteplank/gjødseltrekk bak eteliggebåsen vil dette kunne gi en rimelig ombygging til løsdrift for små besetninger.
Det er mange muligheter for overgang fra båsfjøs til løsdrift, det viktigste er å stille med et åpent sinn og se mulighetene på din gård. Våre bygningsrådgivere i NLR har lang erfaring med planlegging av alle typer driftsbygninger i landbruket, vi tar gjerne turen ut for en prat med de av dere som går med byggeplaner.
