Hensikten med fangvekstene er å samle opp overskuddsnæring, og holde næringa i jorda. I tillegg kan fangvekstene til en viss grad binde jorda, slik at en kan unngå en del erosjon der jorda er utsatt for det, og vekstene kan beskytte jorda noe ved slagregn. Et viktig mål med fangvekster er også å opprettholde og øke andelen organisk materiale i jord, noe som er viktig både for å ta vare på næringsstoffer, frigjøre næringsstoffer, og for å bygge porevolum i jord, som i sin tur kan ta opp, ta vare på og avgi vann til planterøttene når det er aktuelt. Jo lengre del av vekstsesongen vi har plantevekst, desto mere stimulerer vi jordlivet til disse oppgavene. Noen vekster har også store røtter, som til en viss grad kan løse opp jorda.
Begrensninger for bruk og utbredelse av fangvekster er i første omgang veksttida vår. Vi utnytter ofte vekstsesongen i åkerbruket med hovedveksten, for å få ei best mulig avling. Fangvekster kan sås både om våren, sammen med eller like etter såing av åkerveksten, eller de kan såes i åkeren på sommeren. Hensikten med begge såtidspunkta er at fangveksten skal etablere seg, men ikke konkurrere med hovedveksten. Etter at hovedveksten er høsta, skal fangveksten vokse, og gjøre jobben i åkeren.
I korn ble det fra tidlig på 2000-tallet brukt en del raigras med eller uten kvitkløver som fangvekst i Trøndelag. Dette sås sammen med eller like etter såing av kornet. Dette er det noen som holder på med fremdeles, og de rapporterer om bedre jordstruktur, mer jordliv og forhåpentligvis bedre forhold for nytteorganismene i jorda. Utfordringa er at en i noen tilfeller kan få svært god vekst av fangveksten. Dette kan hemme kornavlinga litt, og gi fuktigere forhold i åkeren ved høsting av kornet. Forsøk har i noen tilfeller vist litt redusert kornavling ved bruk av fangvekster.
I den senere tida har det blitt sådd en del fangvekster i stående kornåker. Dette er ofte en korsblomstra vekst, som i tillegg til å ta opp overskytende næring også har røtter som kan gjøre en god jobb med jordstrukturen. Utfordringa for oss i Trøndelag er å få nok vekstdøgn etter tresking, slik at denne kulturen får tid til å utvikle både røtter og overjordisk masse før vinteren setter inn.
I Trøndelag er det ivrige gårdbrukere som sår fangvekster i stående åker, og flere som sår fangvekster om våren. Vi skal i alle tilfelle ikke overvurdere nytten av fangvekstene, men bruk av fangvekster kan være positivt for jordliv og humusbygging, særlig i ensidig korndyrking.
Ta kontakt med planterådgiver i NLR Trøndelag om dette er noe du kan tenke deg å prøve, eller om du ønsker å lære litt mer om dette fagområdet.
Les mer om fangvekster i NIBIO-rapport nr 9 2019 (Bøe mfl): Fangvekstenes økosystemtjenester, kunnskapsstatus om effekten av fangvekster.
