Justert fagartikkel fra Magnus Haugland, NLR Rogaland
Med maskiner som muliggjør effektiv drenering av myr, har store myrarealer verden over blitt tatt i bruk for blant annet matproduksjon. Utslippene regnes ikke som landbruksutslipp, men utslipp grunnet arealbruksendring, på samme måte som gjengroing med skog regnes som arealbruksendring som gir binding av CO2.
Myr består av dødt, mer eller mindre uforråtnet organisk materiale, som har bygget seg opp over lang tid. Dette er et økosystem med høy grunnvannstand - det vi i landbruket kaller vassjuk jord. Lite tilgjengelig oksygen gjør at døde planterester brytes svært sakte ned, og heller lagres som torv. Siden organisk materiale består av mengder med karbon, er dette å regne som store karbonlager. Her nord er myrene bygget opp etter siste istid, og vokser fortsatt. På lang sikt er de derfor regnet for å være såkalte karbonsluk, som stadig binder opp mer karbon fra atmosfæren. I tropene har man også svært mye nedbør, og derfor myrdannelse. I klimasammenheng defineres arealet som myr dersom det organiske sjiktet er minimum 30 centimeter.
Hva skjer når myr dyrkes?
Ved oppdyrking senkes vannstanden, slik at myra blir eksponert for luft. Dette setter i gang forråtnelse, og gjør at bundet CO2 slipper ut. Dette kan sammenlignes med at myra sakte men sikkert brenner opp, slik man tidligere spadde opp myr for å fyre med torv istedenfor ved. Tilførsel av nitrogengjødsel og kalk gjør også forholdene bedre for nedbryting av det organiske stoffet, slik at prosessen går enda fortere. Forskning viser at betydelige utslipp fra myr kan være gjødslingsindusert.
Hvor stort er utslippet fra myr?
I Norge er det drenert 1 165 km2 dyrka mark. I tillegg er det drenert 2 414 km2 skog, 35 km2 beitemark og 4 km2 torvuttak. Dette gir et årlig utslipp fra drenert myr og torvmark på 5,55 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Tallet tilsvarer 10% av Norges CO2 utslipp. I tillegg har NIBIO anslått at 7 000 km2 er ødelagt som funksjonell myr, slik at utslippet trolig er mye høyere. Til sammenligning: Utslipp fra drenerte myrer i Indonesia er det desidert største utslippet fra myr i verden med 680 millioner tonn CO2 – ekvivalenter. Dette tilsvarer 12 ganger Norges totale CO2-utslipp.
På gardsnivå er det mest interessant å se på effekten av nydyrking. Under nordiske forhold beregnes karboninnholdet per dekar til å være 70 tonn i myr, og omtrent 15 tonn i mineraljord. Ved oppdyrking av myr tapes dermed før eller siden omtrent 55 tonn karbon per dekar, noe som tilsvarer 203 tonn CO2.
Hvor lenge pågår dette?
Etter at ei myr er drenert, beregner man at myra nedbrytes med omternt 16 mm pr år, noe som gir 2,9 tonn CO2 pr dekar per år (IPCC) om myra benyttes til åkerveskter. Det betyr at ei myr med 1 meters dybde bruker 43 år på å reduseres til 30 cm. Da regnes den som mineraljord, og arealet går ut av utslippsberegningene. Dersom myra benyttes til grasproduksjon beregner IPPC lavere omdanningstakt, og et årlig utslipp på 2,1 tonn CO2 pr dekar. Sluttresultatet er likevel det samme, ettersom myra til slutt vil nå en dybde på under 30 cm og gå ut som myrareal, og da regnes som mineraljord.
Omgraving av myr
Det har lenge vært spekulert i om omgraving av myr kan være et godt klimatiltak. Den organiske jorda graves ned, og forsegles ved å legge mineraljord oppå. Unngår man da grøfting, reduseres metanutslippet. Det ser også ut til at torva beskyttes mot nedbryting, men foreløpig er dette ikke godt nok dokumentert til å være godkjent som klimatiltak.
Kilder:
NIS Norway 2015
IPCC
Joosten, Hans m.fl. 2015: https://www.ntnu.no/documents/10476/1262347829/2015-10+Rapport+Klimagassutslipp.pdf/c83fab53-b626-4c6e-988e-efcc675e8ff2
Rasse, Daniel: https://www.nibio.no/tema/miljo/tiltaksveileder-for-landbruket/tiltak-mot-klimagassutslipp-fra-landbruket/myr-og-klimagasser
Greifswald Mire Centre:
https://www.greifswaldmoor.de/files/dokumente/Global%20Peatland%20Database/Barthelmes%20et%20al_E
