Næringsstoffene i jorda har ulik tilgjengelighet for plantene avhengig av pH, men de fleste næringsstoffene har best tilgjengelighet på 5,8 til 6,6, se tabell under. Også mellom artene er det ulike optimalkrav; de fleste grasartene greier seg med en pH ned mot 5,8, men raigras trives best med pH på over 6,3. Engbelgvekstene kløver og luserne foretrekker pH på over 6.
Også jordart påvirker pH kravet. På myrjord klarer plantene seg godt med lavere pH, men med økende leirinnhold i mineraljorda øker kravet til pH. Også moldinnholdet i mineraljorda er med på å avgjøre hvilken pH som er best for de ulike vekstene, og et høyt moldinnhold vil bidra til at pH-en bør være høyere. Leirjorda bufrer godt mot pH senkning, men krever desto mer kalk for å heve pH igjen.
Utnyttelse av gjødsla
I tabellen under vil du se at det er mye penger å spare på å ha rett pH i jorda. Er pH på 5,0 utnyttes bare 53 % av nitrogenet som tilføres som gjødsel. Likens utnyttes 34% av fosforet og 52% av det tilførte kaliumet ved denne pH-en. Økes pH til 6,0 utnyttes derimot 89% av nitrogenet. Ved en pH på 7,0 er det beregnet at alt av tilført nitrogen, fosfor og kalium utnyttes, men en vil da få mangel av mikronæringsstoff som kan begrense grasveksten, slik at en pH på 5,8 -6,5 regnes som optimal for de fleste jordarter.
Kalk etter jordprøver
Siden næringsstoffenes tilgjengelighet på virkes av ideell pH, og at ideell pH påvirkes av både jordart, innhold av organisk materiale og leirinnhold anbefaler vi å kalke etter jordprøvene. Det er flere typer kalk på markedet og har du lave verdier av magnesium er dolomittkalk å foretrekke, siden den inneholder mer magnesium en grovkalk.
Langvarig eng og beiter
Det enkleste er å kalke i gjenleggsåret. Da får en harvet kalken inn i et større jordsjikt og kan bruke større mengder kalk per dekar. Det er også slik at pH påvirker rotutvikling, og en vil derfor få bedre rotutvikling på gjenlegg med rett pH.
Men også langvarig eng og beiter bør kalkes etter jordprøver selv om de ikke pløyes – en vil ha god respons på kalking av innmarksbeiter. Det er fullt mulig å overflatekalke eng og beiter, enten tidlig vår, etter slått eller om høsten. Som tommelfingerregel bruker vi da ikke mer enn 350 kg kalk/ daa for å unngå for høy pH i overflaten, og graset bør ikke ha kommet godt i gang med veksten. Vi er redd for å få med kalkrester inn i rundballene/siloen om det blir liggende kalk i bladslirer o.l. Kalken vil kunne hemme ønska pH-senking under konserveringa. Ofte er det derfor ofte bedre å overflatekalke om høsten. På beiter er det mer fleksibelt når en kalker, og beiter med lav pH vil ha god effekt av kalking! Det er ikke forbundet med risiko for dyrene at det kalkes med vanlig dolomittkalk eller grovkalk slik det var med leskakalk, og en kan derfor velge kalkingstidspunkt ut fra når det er kjørbart på bratte beiter. Forsøk viser at pH vil sige nedover jorda med ca en cm i året, og en bør gjenta kalkinga anna hvert til tredje hvert år til optimal pH er oppnådd. Rett pH vil ikke bare bedre utnyttelsen av gjødsel og gi bedre beitegras, det vil også bidra til at en del problemugras som engsoleie får dårligere livsvilkår og graset får bedre konkurransevilkår.
