Med økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Trøndelag har NLR Trøndelag gjennomført et prosjekt for å skaffe mer kunnskap om det er mulig å framskynde prosessen med utvikling av jordkvaliteten med gode vekstbetingelser etter omfattende terrenginngrep, nærmere bestemt vegutbygging. Tiltakene som blei prøvd i dette prosjektet var å tilføre ulike jordforbedringsmidler i kombinasjon med ulike vekster.


Jordforbedringsmidler

Materialer med relativt lavt innhold av tilgjengelige næringsstoffer, men med positiv virkning på en eller flere jordegenskaper (kjemisk, biologisk, fysisk) kalles jordforbedringsmidler. Kalk er ett av våre viktigste jordforbedringsmidler. Husdyrgjødsel er næringsrik og derfor ikke klassifisert som jordforbedringsmiddel, sjøl om jevnlig tilførsel over tid vil ha en jordforbedrende effekt. Kompost kan være jordforbedringsmiddel eller gjødsel, avhengig av næringsinnholdet og mengder som kan tilføres. I dette prosjektet ønska man bl.a. å undersøke om nye, mindre kjente jordforbedringsmiddel som finnes på markedet kan ha positiv effekt på utviklinga av jordstrukturen og dermed også planteveksten på arealer berørt av veiutbygging.

Midlene som blei testa i prosjektet var:

Vermikompost - en kompost som har vært tilsatt meitemark for å få fortgang på prosessen. Vermikomposten i forsøket var importert fra Estland, men tilsvarende produkt leveres av Grønn Vekst (www.gronnvekst.no). Av Vermiomposten blei det dessuten også laget "te". Teen blei laga ved å slå vann over kompost i et gjennomtrengelig tøystykke og la dette ligge i ca ett døgn under omrøring/innblanding av luft.

Ecopro1 - en hygienisert råttenrest fra biogassproduksjon basert på matavfall, avløpsslam samt noe fiske- og slakteavfall. Produktet inneholder ca 26% tørrstoff og 67% organisk materiale, med 4-5% N på tørrstoffbasis(www.ecopro.no).

Prosoil Fullspec - et flytende produkt bestående av 50% humussyrer og 50% fulvinsyre tilført et spekter av mikronæringsstoffer (Fe, Mn, Mo, Cu, Cl, Zn). Ifølge produktdatabladet er det et naturprodukt fra Sør-Afrika, utvikla for regenerativt landbruk (www.felleskjopet.no). Produktet vannes ned i jorda ved såing/planting (5-25 liter/dekar, uttynna i 200-400 liter vatn).


Resultater fra feltforsøk

To ettårige forsøk (2018, 2019) blei utført på ulike deler av Neshaugen i Harran. I begge forsøka blei det sådd ut bygg, raigras og pionerblanding. I 2018 blei Vermikompost og te av denne sammenligna med tilførsel av fullgjødsel. I 2019 lot det seg ikke gjøre å skaffe vermikopost som dermed blei erstatta med Ecopro1, mens teen blei erstatta med ProsSoil Fullsepec. Samenligningsgrunnlaget var da husdyrgjødsel og husdyrgjødsel + fullgjødsel. Kort oppsummerte resultater:

  • Planteveksten var variabel og til dels svært dårlig, men noe bedre der det blei sådd raigras sammenligna med både bygg og pionerblanding
  • Det kunne ikke påvises effekt av jordforbedringsmidlene, verken mht avling eller jordas gjennomtrengelighet fra såtidspunkt (10-13.juni) til høstetidspunkt (10.september)
  • Tilførsel av fullgjødsel hadde positiv effekt i begge forsøk, både på avling og jordas gjennomtrengelighet

To enkeltstående, ettårige forsøk gir på ingen måte grunnlag for å konkludere endelig om, og eventuelt i hvilken grad tilførsel av ulike typer organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler, eller om valg av planteart har betydning for denne utviklinga over tid. Det er likevel aldri feil å tilføre næring og organisk materiale, gjerne også kalk til jord der dette er mangelvare.

Å få jorda tilbake i god hevd når utgangspunktet er så vanskelig som f.eks. på Neshaugen i Harran vil imidlertid ta tid, og det finnes neppe vidunderkurer, verken i form av gamle eller nye jordforbedringsmidler.

Tilbakeforing2 1
Forsøksfeltet på Neshaugen i Harran i 2018 omfatta bl.a. ulike plantearter og artsblandinger. Her er raigras nærmest, med pionerblanding bak. Tørken dette året bidrog trolig til å begrense veksten ekstra mye. Foto: H. Hasselvold.
Tilbakeforing1
Forsøksfelt på Neshaugen, Harran 2019. Foto: Heidi Hasselvold