Vanlige tiltak man kan miste jord til er vei/gangvei, jernbane, tomter, kabler, rørledninger m.m.
Første gang man som grunneier blir utsatt for ekspropriasjon av jord til ulike samfunnsnyttige formål, har man en tendens til å tro det beste og at man vil bli godt ivaretatt. Kommer det flere runder med utbygging, er man ofte bedre forberedt og tar flere forholdsregler. Erfaring tilsier at enkelte aktører er mer profesjonelle å forholde seg til enn andre.
Etter Grunnlovens § 105 skal det gis full erstatning ved ekspropriasjon. Hva som er full erstatning kan være noe mer uklart. Regler om fastsettelse av vederlaget (erstatningen) fantes frem til begynnelsen av 1970-tallet ikke i lovs form, men var kun utviklet gjennom skjønns- og rettspraksis. Den første loven om ekspropriasjonserstatning kom i 1973 (deler av den ble bedømt som i strid med Grunnloven i saken om det såkalte Kløfta-skjønnet), og den någjeldende loven er fra 1984 med senere endringer *.
Etter 1984-loven (vederlagsloven) har den som rammes krav på erstatning av salgsverdien av den eiendom/det areal som avstås. Hvis bruksverdien for eieren er høyere enn salgsverdien, har han krav på å få erstattet tapet av denne. Verdsettingen skal ikke nødvendigvis skje med utgangspunkt i den igangværende bruk, ofte kan påregnelig bruk utløse betydelig høyere erstatning enn dagens bruksmåte, og det kan være viktig å få fram en god argumentasjon bak dette. Hvis det foreligger reguleringsplan er hovedregelen at planens angivelse av arealbruksformålet skal legges til grunn. Det gjelder imidlertid ikke hvis planen åpenbart er uaktuell som følge av utviklingen etter at den ble vedtatt, og heller ikke når det eksproprieres til fordel for vegbygging og andre offentlige infrastrukturtiltak, hvor hele poenget med planen ofte nettopp er å skaffe hjemmel for ekspropriasjon (tilegnelsesregulering). Da skal påregnelig bruk fastsettes ved at man tenker seg det tiltaket det eksproprieres til som borte, og finner ut hva som ville være påregnelig bruk dersom tiltaket ikke ble gjennomført *.
For eksempel vil en settepotetproduksjon gi betydelig bedre erstatning enn kornproduksjon. Har man kornproduksjon med ei gjennomsnittsavling på 600 kg/daa, vil denne gi ca 14 kr mer pr kvadratmeter enn ei avling på 300 kg/daa, noe som utgjør 14 000 kr pr daa. Det er derfor viktig å kunne dokumentere arealer med høyere avling.
Det er en del ting man kan gjøre for å få riktig erstatning, men som krever litt forberedelse. Videre bør man følge godt med underveis og ta en del bilder, spesielt der hvor det er midlertidig erverv og jorda skal tilbakeføres til jordbruksarealer.
Ved varig avståelse av arealer bør man tenke på følgende:
Avlingsregistreringer
- Starte så tidlig som mulig med dette.
- Spesielt viktig dersom det er den beste jorda på gården som forsvinner.
- Separat høsting eller leveranse fra aktuelt areal, for å dokumentere mer riktig avling enn snittavling for hele gården.
Regnskapsføring
- Viktig å detaljere inntekts- og kostnadskontoene tilstrekkelig til å kunne hente ut nødvendige tall
- Eks: Ulike vekster på egne kontoer
- Eks: Lage egne kontoer for de berørte skiftene for eksakte avlingstall på dem
- Korrekte lagerregistreringer ved årsskiftene
- Viktig å starte med dette så tidlig som mulig, dess flere «nøyaktige» år, dess bedre
Ved midlertidig avståelse av arealer bør man tenke på følgende:
Jordpakking og jordart
- Dokumentere jordart og jordpakking før tiltaket starter.
- Dokumentere jordpakking når tiltaket er ferdig, for å vurdere framtidig avlingsnivå.
Grøfter og grøftetilstand
- Tegne inn grøftene på kart/sørge for at man har oppdaterte kart.
- Ta bilder som viser arealet før og etter, eventuelt overflyging med drone og filming av areal.
Ha gode avtaler
- Avtale tidsrammen og hva konsekvensene vil bli dersom fristene for tilbakeføring brytes.
- Avtale om hva båndlagte arealer skal brukes til.
- Avklare adkomstveier underveis i anleggsperioden og i ettertid.
- Klare avtaler om tilstand på arealer etter tilbakeføring (jordpakking, fjerning/tilbakeføring av matjord, fjerning av stein/pukk).
- Kontroll av og eventuelt ny drenering ved behov.
Prosessen ved erstatningsberegninger
Vi i Norsk Landbruksrådgiving kan sammen med jurist, være behjelpelig ved flere aspekter i en erstatningsprosess. Vi kan gjøre registreringer på berørt areal og dokumentere avlingsnivå. Videre lager vi økonomiske kalkyler tilpasset gården og om mulig området av gården som er berørt.
Vi kan også gjøre beregninger for midlertidig båndlagte arealer ut fra inngåtte avtaler og tiden arealet har vært ute av drift med eventuelle erstatninger for framtidig avlingstap. Vi registrerer eventuelle ulemper i anleggsperioden og for ettertiden, og bruker dette som grunnlag for erstatningsberegningene. Erstatninger for varige tap og avstått grunn blir kalkulert med utgangspunkt i gjeldende avsavnsrente som er fastsatt av høyesterett.
Flere av våre rådgivere har kompetanse på både små og store erstatningssaker. Ta gjerne kontakt med Håvar E. Hanger på telefon 958 07 387 eller e-post havar.hanger@nlr.no, hvis det skulle være noe du lurer på.
Kilde:
