Hydroteknikk

Det kan være betydelig erosjon og tap av jord under nydyrking og i de første årene etterpå. Dette kan reduseres med mottiltak helt fra starten av nydyrkingsarbeidet.

Effektiv jordbruksdrift er avhengig av at produksjonsarealene er godt drenert, og at overvann fjernes raskt. Ei bakside av dette er rask og stor flomtopp nedover i bekker og lukka systemer, noen ganger med skader på rør, kummer og innmark som resultat.

Våren kan være ei grei tid til å ta seg en runde for å sjekke det hydrotekniske anlegget.

Avløp som ikke lenger tar unna flomtoppene, må ofte byttes til nye større rør, men andre og rimeligere tiltak kan også være aktuelle

NLR Trøndelag oppfordrer alle gårdbrukere som holder til på marin leirgrunn om å sette seg inn i hva kvikkleire er, og hva man skal være oppmerksom på som eier/forvalter av jordeiendom. Dette gjelder særlig de som har planer om bygging, vegbygging, nydyrking, og større overvannsarbeider, men også de som har bekker/elver oppfordres til å følge med om disse graver mye i sider og botn.

Mange gårdbrukere driver «vanskelig» myr, hvor innsatsen gir dårlig betaling.

Etter en forholdsvis regntung periode i Trøndelag ser mange viktigheten av å ha en drenering som fungerer.

Det kan gjøres tiltak i utmarka som forsinker avrenningen, og som kan bidra til at skader og tiltak på dyrka mark kan reduseres i omfang og kostnader.

Fram til 1986 ble det gitt tilskudd til lukking/senking av åpne løp ( bekker, kanaler, åpengrøfter) som enkeltstående tiltak, eller sammen med nydyrking eller bakkeplanering.

Tiltak på de utfordringer som kan dukke opp i forbindelse med åpne løp

Åpne løp i jordbrukslandskapet er elver, bekker og kanaler/åpne grøfter, som i henhold Vannressursloven karakteriseres som vassdrag, når de i løpet av året fører vann