Skrevet av Audun Grav, NLR Trøndelag

Mye trøndersk dyrka mark og bebyggelse ligger på marin leire ( «blåleire» ). Det meste ligger nok på trygg grunn, mens en del ligger på registrerte kvikkleiresoner, og en del ligger trolig på uregistrerte kvikkleiresoner.

Etter raset i Gjerdrum har pressen gitt den norske befolkning reportasjer med ulik faglig kvalitet, men i sum nok til at vi nå bør vite hva kvikkleire er, og hva som er de viktigste årsakene til ras:

- Flytting av masser som forverrer den naturlige stabiliteten

- Bekker som graver i botn/sider forverrer den naturlige stabiliteten av kantene, enten direkte inn mot kvikkleire, eller ved flere mindre fastleireutglidninger over tid

Det er mye bra stoff å finne på nettet, og vi tilrår særlig NVE, der det ligger mye stoff, bl.a. en veileder om hvilke hensyn som skal tas ved små inngrep i kvikkleireområder. En egen veileder om skogsveger og skredfare gir også mye generell informasjon om handtering av overvann og vegbygging i landbruket.

En samling av stoff om overvannsproblemer og –løsninger utarbeidet av NLR Trøndelag finner du her.

NLR Trøndelag har lang erfaring med planlegging av nydyrking, drenering og hovedavløp ( åpne og lukka ), også i etterkant av kvikkeireras. Hensynet til mulig kvikkleire, enten den er registrert eller ikke, er alltid med i vurdering og planlegging.

NLR Trøndelag innehar god kompetanse på løsmasser og vann, men involverer ekstern geoteknisk kompetanse som «sikring» i saker med risiko.

Kvikkleireartk A Grav
Planlagt av NLR Trøndelag: Dam med terskel og lita utløpsrør gir forsinkelse av flomtoppen, og det lukka løpet lenger ned må ikke oppdimensjoneres.