Hydroteknikk - Tiltak på åpne løp

23.05.2017 (Oppdatert: 30.05.2017)

Tiltak på de utfordringer som kan dukke opp i forbindelse med åpne løp

Foto: Audun Grav

Funksjon:

  • Åpne løp tar raskt unna overflate- og drensvann fra dyrka mark. Overvannet må kunne renne lett fra dyrka mark ned i løpet
  • Bekkevann «transporteres» billig gjennom dyrka mark
  • Hovedavløp for drenssystemer, eller fungere som samler i stedet for rør
  • Normal vannstand må være djupere enn rørutløp fra lukka drenssystem

Fordel med åpne løp kontra lukka løp:

  • Generelt rimeligere enn lukka
  • Stor kapasitet er betydelig billigere enn for lukka løp, selv med sammenhengende forbygging i det åpne løpet
  • Steinsatte løp skades sjelden av flom
  • Lettere å ha oversikt i flomsituasjoner
  • Lett å ha oversikt når de fungerer som samler for lukka drenssystemer
  • Lett å spyle drensrør fra
  • Gir mulighet for biologisk mangfold/fisk

 

Se ellers

 

 

 Overflatevann må renne

mest mulig uhindra til løpet !

Foto: Audun Grav

 

 

 

 

Her ser vi at det er renska

bare på ei side av bekken/kanalen,

og den andre sida blir da

også mindre utsatt for side-erosjon.

Foto: Hallstein Tødås

 

Ved omfattende kanalrensk kan vegetasjonen ryddes unna bare på ei side, eller det kan settes igjen en del trær/busker.

Regelverket for Produksjons-tilskudd tillater slik rens:

Normal skjøtsel av eiendommen regnes ikke som et inngrep som forringer kulturlandskapet.

Normal skjøtsel kan blant annet være; regelmessig bunn- og siderensking av elver, bekker og grøfter,

- skjøtsel av trær og busker (hogst, tynning, skjæring med videre)

 

Regelverket for Produksjonstilskudd i jordbruket om minimum 2 meters vegetasjonssone mot åpne vassdrag:

Du oppfyller heller ikke vilkårene for å motta areal- og kulturlandskapstilskudd dersom du mangler tilstrekkelig vegetasjonssone mot vassdrag med års sikker vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan verken jordarbeides eller sprøytes med plantevernmidler. Er området erosjonsutsatt, kan det være nødvendig med en bredere vegetasjonssone. Vegetasjonssonen kan høstes og beites

 

Ved nydyrking inntil vassdrag skal det settes igjen vegetasjon:

Ved nydyrking vil det oftest renne ut mye jord under og den første tida etter anlegg. Derfor kan det være lurt å grave ut et visst volum eller lage en terskel i det første åpne løpet vannet renner ut i, slik at en del av jorda sedimenteres, og kan graves ut.

 

Det er viktig å få overflatevannet raskt unna dyrka mark, slik at opptørkinga kan starte !

 

Vannet renner ikke av: Ofte er det en kant mellom dyrka mark

og åpengrøfta pga. pløyinga, og delvis pga. at grøfterensk

legges innpå dyrka mark.

 

Nedjustert kant: Vannet renner av. Regelverket for

Produksjonstilskudd krever minst 2 m vegetasjonssone

som ikke jordarbeides.

 

Nedplanert/profilert kant: Lukka grøft, mye singel over røra,

og det kan drives helt ut

 
 

 

I praksis kan dette se slik ut (Søgstad i Levanger )

Foto: Audun Grav

 

 

Uhindra utløp fra drensrøra !

 

Ved botnrensk: Grav djupt nok for

plass til løsmasser og gjengroing i noen år

 

 

 

 

Tre viktige punkt her:

-          Tett drensavløp gjennom

            kantvegetasjonen

-          God drypphøgde fra drensutløpet

-          Steinsikring i åpengrøfta mot

           erosjonsskader fra drensutløpet

 

 

 

   

 Sikring av rørutløp, Foto: Svein Skøien 

 

 

Tips: Sett opp en staur ved hvert drensutløp i kanal/bekk.

 

Utforming av nye og restaurering av eldre løp

 

Sitat fra Bioforsk ( nå NIBIO ) kurs i hydroteknikk:Vannføringen i åpne kanaler i jordbruksområder er ofte liten i forhold til kanalens kapasitet, fordi kanalen bare skal drenere de nærmeste arealene. Åpne kanaler blir ofte foretrukket for å sikre avrenning, ikke fordi de skal føre så mye vann. Planleggingen blir da enkel. Dyp og sideskråning på kanalen blir bestemt av jordarten, fallforhold og behovet for drypphøyde på utløpene fra drensgrøftene, fordi drensgrøftene må ha en viss dybde for å senke grunnvannsstanden tilstrekkelig. Bunnbredden kan begrenses til et minimum, men en bør ha en viss bunnbredde på grunn av faren for utrasing fra kanalsidene, gjenslamming, tilgroing og bunnising. Vanlig valg av bunnbredde blir da bredden på graveskuffa, som oftest 40 cm. Ved bruk av profilskuffe kan bunnbredden bli enda mindre, for de minste grøftene.

OBS ! Ved steinsikring må det også graves ut rom for steinlaget !

 

Vannressursloven  gir grunneier rett til å foreta sikring/oppretting av løpet, f.eks. etter flomskader. Slike tiltak kan gjennomføres uten konsesjon, men forutgående kontakt med NVE tilrås  

 

 

God bredde og slake sideskråninger

gir plass til mer vann, gir mindre vannhøyde,

og dermed mindre vannhastighet og erosjon

i sider og botn.

 

 

 

Smalere løp og bratte sideskråninger gir

større hastighet og fare for graving

både i sider og botn

 

 

“Totrinns” profil

  • Godt egnet ved lite fall; det smale profilet gir tilstrekkelig fart på vannet for å unngå sedimentering ved normalvannføring
  • Ved flom stiger ikke vannet så høgt, vannhastigheten blir ikke så stor, og det blir mindre fare for løpserosjon
  • Ved normalvannføring er det dybde for fisk/dyreliv

 

 

 

   

Eldre kanal ett år etter senking.

Transporterer bort vannet

effektivt og sikkert

-          Terskler som reduserer vannhastighet og erosjon

-          Djup nok for drensutløp ( rett nedafor tersler )

-          Slake, tilsådde sideskråninger

 

Foto: Audun Grav

 

Løpserosjon

kan handteres med flere tiltak, gradert etter størrelsen av problemet

  • Slake sideskråninger (se nedafor)
  • Tilsåing mot side-erosjon
  • Moderat fall: Ta storparten av lengdefallet i steinterskler
  • Stort fall: Sammenhengende steinforbygging botn og sider

 

Slake sideskråninger: Anbefalt maksimal sidehelling

  • Torv   1 : 1
  • Leir   1 : 1,5 – 2,0
  • Sand 1 : 1,75 – 3,0

 

   

Foto: Audun Grav  

Foto: Hallstein Tødås 

  Torv tåler brattere sideskråninger enn silt og finsand

 

       

 Tilsåing i sider  

   

 Aktiv tilsåing binder sidene raskere og bedre enn å vente på naturlig tilgroing 

Foto: Audun Grav

 

Terskler og sammenhengende steinsikring

På 1970-tallet ble det laget en rekke typetegninger for bl.a. sikring av åpne løp. Fylkesagronom i Nord-Trøndelag, Harald Eriksen, var en drivende kraft i dette arbeidet.

Her finner du typetegninger for sikring av åpne løp. Bortsett fra at fiberduk har kommet til som skille mellom jord og stein, i tillegg til grus, har prinsippene for slikt arbeid ikke endret seg særlig siden 1970-tallet.

Typetegninger for sikring i åpne løp finner du her:

 

 

Eksempel på tverrsnitt steinsikring

 

  Prinsipp for steinsikring. Tverrprofil og lengdeprofil for stryk

 

 

 

 

 

 Filtergrus minimum 0,3 m med

drenerende pukk ( 20-120mm),

både under nederste stein og bak

de andre steinane oppover i skråninga

 

NVE Roar M Gartland

                      

 

Terskel og sideskråninger i leir

 

                                              

 

 

 OBS !  

Dimensjonèr for flom!

Steinsikring høgt opp i sidene,

og langt nok nedover.

Foto: Audun Grav

      

 

   

Sammenhengende steinsikring

med terskel, som reduserer

vannhastigheten og lager dam

Foto: Audun Grav

 

 

 

 

 

Sammenhengende steinsikring

sider og botn, med enkel terskel

Foto: Audnun Grav

 

 

 

   

Terskel brukes som krøtterovergang

(tråkker ikke sund leirbotnen )

Foto: Audun Grav

 

 

        

 

   

Foto: Audun Grav

 

 

                                                                 

 

   

Enkel reparasjon i ei side                                              

Foto: Anne Grethe Rostad

         

   

   Sammenhengende steinsikring sider og botn. Foto Audun Grav

 

 

   

Stikkrenne med «sikringsrør «

øverst for stor vannføring.

Ei stor rør kunne vært bedre,

bl.a. mht. mindre sjanse for tetting.

Foto: Audun Grav

 

   

I fiskeførende bekker bør stikkrenner

legges flatt eller med litt motfall,

slik at fisken har vann å gå i.

Djupere/roligere parti nedafor utløp,

slik at fisken kan ta litt fart før røra..

 

 

   

Sammenhengende steinsikring

med stryk gir variert strømming.

Salbergsbekken Røra forbygd av NVE.

Her ligger det sprengtstein

i 2 m dybde under torva !

Foto: Audun Grav

  

 

 

Dette er en del av en større artikkel om hydrotekniske utfordringer og mulige tiltak skrevet av Audun Grav. Hovedsiden finner du her, og undersidene finner du nedenfor.

 

Utfordringer med:                                 

Utmark                                              

Overgang utmark/innmark                   

Jordbruksarealet                                 

Åpne løp                                             

Lukka løp                                           

 

Tiltak på område:

 Utmark

Overgang utmark/innmark

Jordbruksarealet

Åpne løp

Lukka løp

Biologisk mangfold