Hundegras – aktuelt igjen?

11.09.2017 (Oppdatert: 11.09.2017) ,  Oddbjørn Kval-Engstad

Hundegras hadde ei storhetstid på 80-tallet, men har de siste åra vært lite brukt. Arten har flere fordeler som gjør at den bør vurderes av flere.

Høsting av forsøksfelt med hundegras. Foto: Anna K. Berg, NLR Øst

Hundegras kan gi store avlinger, er ganske tørkesterk og skyggetålende (tåler dekkvekst og konkurrerer godt med andre arter), og passer godt til intensiv slått og beite eller direktefôring. Den trives ikke så godt på skarp sandjord eller myr, og skades lett av isdekke og vårfrost.

Veksten starter tidlig på våren og utviklinga går raskt fram til skyting, gjerne et par uker tidligere enn timotei. Hundegraset setter en del strå i 1.slått og kan virke grov om den får stå for lenge. Gjenveksten er rask og består praktisk talt bare av bladverk. En ny slått er gjerne klar etter ca. 5 uker. Spesielt den raske og kraftige gjenveksten gjør at den passer best sammen med konkurransetålende arter som raigras og engrapp. Blanding med kløver er gunstig siden den bidrar med magnesium og kalsium, mens hundegras har svært effektivt opptak av kalium.

Høg bladandel gjør at hundegras i regelen er proteinrikt fôr. Kvaliteten har ganske raskt fallende kurve i 1.slått når den setter strå, men holder seg bedre i gjenveksten. Arten er blant de minst sukkerholdige, og denne kombinasjonen gjør at den ikke er av de letteste å ensilere. Tidligere kunne dette bli forverra av soppsjukdommer som reduserte sukkerinnhold og smakelighet, men dagens sorter er mindre plaga med dette.

Til beite regnes smakeligheten som mindre god, men erfaringa er at det handler om tilvenning og valgmuligheter. Det er vist god tilvekst i praksis etter dyra og bonden er tilvent arten. Det er viktig å slippe tidlig og holde høyt beitetrykk slik at plantene ikke blir forvokst.

Hundegras må handteres pent på høsten, med stubbehøgde på 10 cm og fredning i innvintringsperioden. Næringsreservene til overvintringa lagres i nederste deler av bladverket, og dyre- eller maskintrakk på frosne planter kan gi svært tydelige skader. Hundegras starter lett veksten på våren og tar derfor lett skade av isdekke eller vårfrost.

Dagens handelssorter er Frisk og Laban, der Laban er den mest vintersterke. Begge er betydelig mindre plaga av hundegrasflekk enn Apelsvoll, der soppangrep var en av årsakene til at hundegras ble kutta ut. Ingen av disse er like vintersterke som de beste av tidligere sorter, så i områder med «en og en halv» timoteislått/ to hundegrasslåtter må en velge areal for hundegras med omhu. I tillegg til reinfrø finnes hundegras i frøblandinger med raigras.