I vårt medlemsblad nr 1/2021 presenterte vi resultater fra feltforsøk utført her i Trøndelag i åra 2017-2020. Dette i sammen med feltforsøk ved NIBIO Furuneset viser at strandsvingel har stor gjenvekstevne og avlingspotensiale. Feltforsøkene som er gjennomført er basert på strandsvingel i renbestand eller i blanding med timotei. I vår ble det blant annet på Kvithamar anlagt forsøksfelt for utprøving av frøblandinger med ulik mengde strandsvingel i. I tillegg har vi anlagt demofelt med de samme frøblandingene ulike steder i Trøndelag. Disse demofeltene vil bli brukt til markdager i 2023 og senere år. Frøblandingene som er med i feltene er handelsblandinger fra Felleskjøpet, Strand og Gjølstad Gård. Disse frøblandingene har litt ulikt innhold og mengde av strandsvingelsorter.

Strandsvingel1

Raisvingeltypene Hykor og Fojtan blir satt under strandsvingel i frøkatalogene. De er krysninger mellom italiensk raigras og strandsvingel. De er både stivere, mer grovbladet og går raskere ned i kvalitet enn strandsvingelsortene.

Strandsvingelen sin fordel er at den er yterik, varig og at den tåler både tørke og oversvømmelse godt. I vekstrytme er strandsvingel en typisk treslåttsart med god og rask gjenvekst, med tidlig skyting og en del strå i førsteslått, mens gjenvekst er nesten bare blad. På samme måte som hundegras vil strandsvingel tape seg raskt i kvalitet, men her er det forskjeller mellom sortene av strandsvingel.

Strandsvingel2
Tabell 1: Aktuelle strandsvingelsorter i norske frøblandinger og sortsegenskaper til hver sort.

Ved NIBIO Furuneset (Khaled Murad Agha, NIBIO 2021) ble det registret tidlighet og avling hos ulike sorter av strandsvingel. Kora, Swaj og Prosteva hadde en tidligere utvikling enn de andre sortene. Karolina kom like etter og Tower, Barolex og Paolo utviklet seg senest. Når det gjelder avling i kg tørrstoff kan det se ut til at Swaj og Kora er de sortene som gir høyest avling i førsteårs eng, mens avlingsmengden i andreårs eng er mer utjevnet.

I undersøkelsen var det sorten Barolex som kom høyest ut på energikonsentrasjon (FEm/kg TS) og lavest mengde med NDF. Barolex er mer mykbladet enn Swaj og dermed skal ha de samme eller bedre egenskaper og kvaliteter som Swaj. Swaj viste i feltforsøket ved Kvithamar 2019 bedre kvaliteter enn Kora på 1.slått og 2.slått.

Strandsvingel3
Tabell 2: Næringsinnhold av første, andre og tredje slått – strandsvingel i andreårs eng på Kvithamar 2019. Slåttedatoer var hhv. 6. juni, 24. juli og 10. sept.

Dersom en er ute etter et yterikt, varig gras med mye fiber i blandingen, er trolig Kora det rette valget. Vil en derimot ha kvalitet på høyde med timotei/engsvingel blandinger, kan de mest mykblada sortene (Swaj, Barolex, Karolina og Tower) være et bedre valg. Noen strandsvingel sorter, Kora, Karolina og Prosteva, er mer utsatt for sopp/sykdomsangrep enn Swaj og Barolex.

NLR Trøndelag og NLR Innlandet gjennomfører et prosjekt «Strandsvingel til slått i høgereliggende bygder» finansiert gjennom Fjellandbruket. I Trøndelag er feltene på Nerskogen og i Oppdal nå inne i det andre engåret.

Strandsvingel4
Tabell 3: Avlingsmengde, kg TS, i to engår i prosjektet Strandsvingel til slått i høgereliggende bygder (Oddbjørn Kval-Engstad, NLR Innlandet. Pers. medd. og upublisert)

Dersom du ønsker å bruke en frøblanding med > 70 % strandsvingel må du være oppmerksom på at tilrådd såmengde er 5 – 6 kg/daa. Begrunnelsen for høy såmengde er høy frøvekt (mengde frø pr gram frø) og at strandsvingel er sen i etableringen. Ved å øke såmengden av en frøblanding vil det bli mer frø av både strandsvingel og de andre artene som spirer raskere og dermed sørger for godt plantedekke i starten. Prismessig vil blandinger med høyt innhold av strandsvingel gi en høyere såfrøkostnad enn blandinger med moderat innhold av strandsvingel. Foreløpige resultater fra prosjektet ( tabell 3) peker mot at en heller bør bruke strandsvingel i en blanding med grasarter som har en raskere etablering for å få høye avlinger.