Mens vi venter på fôranalyser fra 1. slått

En indikator på kvalitetsutviklingen i graset er døgngrader (varmesum). Frem til 1.slått gir ikke dette alltid så mye mening, blant annet fordi det er vanskelig å fastslå vekststart og dermed dato for å beregne døgngrader. I tabellen er de værstasjonene i Trøndelag som i 2021 har komplette registreringer på vekststart tatt med. Den viser at selv med en tidlig vekststart på Skogmo har det vært flere kalde døgn etter vekststart som har gjort at graset ikke utviklet seg like raskt som f.eks på Frosta.

I år ser det ut til at varmen kom etter at plantene var i gang med strekningsveksten og volummessig er det gode avlinger, men graset var ved høsting i skyting – full skyting slik at en kan forvente middels energi- og proteinmengde, høy fiberandel (NDF) og mye ufordøyelig fiber (iNDF). Det en del variasjoner mellom bygdene med hensyn til grasets utvikling, noe som også skyldes store ulikheter på nedbørsmengdene i mai.

Protein i grovfôr

I ferskt gras er mellom 75–90 prosent av nitrogenet (N) bundet opp i protein. I surfôr kan så mye som halvparten av N være brutt opp i mindre fraksjoner (ikke protein-N/løselig protein). Dette vil ha betydning for utnyttelsen av proteinet i vom ved at ikke protein-N raskt omdannes til ammoniakk som videre omdannes til urea i blodet.

Fortørking av gras begrenser nedbrytingen av verdifullt protein. Ved Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) er det gjort forsøk hvor de har sett på disse ulike typene av protein i gras og grovfôr og hvilken effekt dette har for drøvtyggerne. Studiet viste at mer av proteinet ble bevart i sin opprinnelige form ved tilsetting av ensileringsmiddel. Protein bevart i sin opprinnelige form er tilgjengelig både som næring for ­vommikrobene og som «by pass» til tarm.

Det ideelle er en tilstrekkelig mengde med vomnedbrytbart protein som dekker behovet til mikrobene i vomma, men heller ikke mer. Dette gir maksimal syntese av mikrobielt protein. Det proteinet som ikke blir brutt ned i vomma, må være fordøyelig i tarmen. Dette vil gi den beste utnyttinga av proteinet i grovfôret. Sukker er viktig for energiforsyningen til vommikrobene slik at de kan produsere mikrobielt protein. Sukkerinnholdet og fordøyeligheten av surfôret er viktigere enn innholdet av råprotein for proteinforsyninga.

Førsteslåtten inneholder normalt mer AAT og mer sukker og kan gi høyere mjølkeytelse enn 2.slått med «omtrent lik» kvalitet. Høsting av 1. slått på et tidlig utviklingstrinn er gunstig med tanke på høy fordøyelighet (OMD), protein- og energiverdi i grovfôret.

N-gjødsling er et tiltak for å få økt råproteinmengden i fôret. I gjødslingsplanen er det tatt hensyn til forventet avlingsnivå (kg TS), mengde husdyrgjødsel og handelsgjødsel ut ifra behovet for nitrogen, fosfor og kalium skiftet har til gitt avlingsnivå. Det å bruke mer nitrogen enn det som er satt opp i din gjødslingsplan fra NLR-rådgiveren din er i de aller fleste tilfellene bortkastet. Et grovfôr med over 16 % råprotein pr kg tørrstoff vil inneholde en større andel løselig protein som ikke utnyttes i vomma dersom det i tillegg ikke er nok sukker og fordøyelig fiber i fôrrasjonen.

En annen måte å sikre seg høy proteinmengde er å supplere med kløver i frøblandingen. Som andre belgvekster har kløver nitrogenfikserende Rhizobium-bakterier i knoller på røttene. De samler nitrogen fra lufta og forsyner kløverplantene med nitrogen, mot at de sjøl får energi fra plantene. Dette gir kløver et høyt proteininnhold av god kvalitet og smakelighet. Forsøk og praksis viser at avling, grovfôropptak og mjølkemengde øker med kløver i blanding med gras, sammenlignet med bare gras.

Oppsummert

• Bruk av døgngrader til 1. slått har stor usikkerhet, gir best resultat til 2. slåtten
• Nitrogengjødsling viktig for avlingsnivået
• Kløver i enga gir potensielt større avling og høyere fôropptak
• Tidlig høsta eng gir god fordøyelighet og energiverdi