Ny renessanse for varmesum?

Ulike leverandører av tjenesten opererer med ulike definisjoner på varmesum. Den viktigste forskjellen er hvilken basetemperatur man velger for beregning av varmesummen. Bruker du basetemperatur på 0°C vil du få en høyere varmesum enn om basetemperaturen er 5°C.

Det er gjort forsøk med timotei og engsvingel under norske forhold. Disse forsøkene viser at norske sorter er tilpasset lave temperaturer, og vi har vekst allerede fra lufttemperatur litt over 0°C (Bonesmo, 2004). I beregning av varmesum baserer derfor NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving seg på basetemperatur på 0°C for gras.

Det er også viktig at temperatursensorene er i samme høgde for de klimastasjonene man registrerer fra. Standard høyde for måling av lufttemperatur er to meter over bakken, som brukes av stasjonene vi i Norsk Landbruksrådgiving og NIBIO benytter oss av. Sensoren må også plasseres slik at den ikke blir påvirka av oppvarma dekke under, eks asfalt.

En annen utfordring er starttidspunktet for beregning av varmesummen. Den vanlige definisjon, brukt av NIBIO og NLR, er at vekststarten inntreffer når det har vært tre påfølgende femdøgnsperioder med gjennomsnittlig lufttemperatur høyere enn 5°C. Jordtemperaturen må samtidig være minst 1°C på 10 cm djup. Bestemmes vekststart ut fra lufttemperatur alene, som gjelder de fleste målestasjoner utenom de landbruksmeteorologiske, er det viktig å være oppmerksom på at jordtemperatur ikke er med. Har jorda tele eller snødekke vil jordtemperatur kunne være en indikator for statusen for dette. I vårveksten er det ikke lett å bestemme vekststart og dermed startpunkt for summering av varmesum.

Hvordan kan man bruke varmesum?

Varmesummen gir et greit bilde av engas utvikling fram til slått. Gjennom å sammenligne årets varmesumskurve med tidligere års varmesumskurverver får man en oppfatning av om tidspunktet for årets første slått vil forventes å ha store avvik fra et normalår. Blir det tidlig eller sein slått? Det viktigste vil likevel være å gå i enga og sjekke utviklingstrinnet til graset. Det er langt flere faktorer enn bare varmesum som er avgjørende for grasets utviklingstrinn og fordeling av ulike typer skudd, og derav andel blad og stengler i avlinga som påvirker kvaliteten.

Høstetidspunktet bestemmer i stor grad næringsinnholdet i fôret, og er derfor av stor betydning for å produsere grovfôr av god kvalitet. I Sverige anbefales å høste graset på 250 døgngrader, fra basistemperatur 5°C, og de anslår da at fordøyelighet av organisk stoff (OMD) er omtrent 76 prosent. Dette tilsvarer ca. 11 MJ per kg ts i timotei i det svenske fôrvurderingssystemet, eller ca 6,4 MJ (0,90 FEm) i NorFor. Denne verdien er for et grovfôr av høy kvalitet tilpasset melkekyr i høglaktasjon

Tilsvarende under norske forhold med basetemperatur 0°C vil være 450-500 døgngrader. For førsteslåtten er det som nevnt mange faktorer som påvirker utviklinga av graset. Fysiologisk utvikling vil være et vel så viktig beslutningsgrunnlag. Konklusjonen er at man må ut i enga for å sjekke.

Varmesum til andreslått

Varmesum for når man skal ta andreslåtten er enklere å forholde seg til. Basert på artssammensetninga i enga, og hvor tidlig en tok førsteslåtten, vil vi anslå et sted mellom 450-500 og 550 døgngrader med basetemperatur på 0°C vil være en grei rettesnor for målsetting om 0,90 FEm. Flerårig raigras trenger færre døgngrader i gjenvekst etter førsteslått. Tabell 1 viser kvalitet i gjenvekst etter førsteslått tatt ut før eller ved begynnende skyting. Med senere førsteslått blir det lavere andel strå i gjenveksten, slik at kvaliteten ikke faller så raskt som vist i tabell 1. Noe avhengig av om en bruker sørlige eller nordlige timoteisorter, kan en utsette andreslåtten med omtrent 100 d ° (ca 1 uke), og likevel høste samme kvalitet som i tabellen. (Bakken, Kval-Engstad, Buskap 4. 2011)

Tredjeslåtten trenger gjerne 700 døgngrader, blant annet på grunn av enda mindre stråandel enn tidligere på året.

Tabell 1. Kvalitet i gjenvekst etter førsteslått tatt før eller ved begynnende skyting hos timotei. Tallene er gjennomsnitt for flere forsøk i blandingseng med timotei, engsvingel og rødkløver (Bakken, Kval-Engstad, Buskap 4. 2011)

Tabell 2. Kvalitet i andreslåtten av utsortert timotei, engsvingel og rødkløver fra blandings eng etter tidlig førsteslått før eller ved begynnende skyting av timotei. Prøvene er hausta ved i middel 473 og 675 døgngrader (basis 0° C) mellom 1. og 2. slått, middeltall fra Kvithamar og Løken (Lunnan, Bakken, Höglind, 2009)

Flere faktorer er viktige

Varmesum er en enkel veiledning for å estimere utviklingen av graset fram til førsteslått. Det er også andre faktorer som styrer veksten, slik som nedbør, solinnstråling, daglengde, engens alder, artssammensetning, jordtype og gjødsling. Varmesum stemmer bra overens med planteveksten når det er tilstrekkelig med fuktighet for plantevekst. Den gir en indikasjon på når du kan forvente høsting.

Analyser for energi, råprotein og fiber (NDF) gir ekstra beslutningsstøtte i tillegg til varmesum. Dette kan legges inn i Grovfôrmodellen, og kan da gi en enda sikrere beslutningsstøtte for å anslå fôrkvalitet i enga . I den finske modellen er også breddegrad med som et element i slåttetidsvurdering. Tanken bak er at lysintensiteten er lavere jo lengre nord du kommer, men siden dagene blir lengre og temperaturen lavere har veksten ved samme utviklingstrinn høyere fordøyelighet (Gustavsson, 1989)

Den optimale døgnmiddeltemperaturen for tilvekst hos de fleste grasarter er 17°C. Høyere temperatur gjør at plantene utvikler seg raskere. Ved svale lyse dager dannes mye sukker og temperaturen hindrer planten i å utvikle seg alt for raskt, dette gir høyt energiinnhold og høg avling.

Konklusjon

• I vårveksten er det ikke lett å bestemme vekststart og dermed startpunkt for summering.
• Ulike arter har ulik respons på temperatur.
• Vekst og utvikling kan bremses av vann-, lys- eller næringstilgang mens døgngradene likevel ruller på.
• I gjenvekst er temperaturresponsen avhengig av utviklingstrinn ved forutgående slått.
• Vi har generelt dårlig datagrunnlag for temperaturresponser og sammenhenger med kvalitet i varme sommerperioder.
• Varmesum er et nyttig verktøy som beslutningsgrunnlag for høstetidspunkt.
• Fremdeles er vandring i enga det viktigste verktøyet for å avgjøre slåttetidspunktet.

Kilder:

Gustavsson, A-M. 1989. Vallväxternas kemiska sammansättning och yttre faktorers inverkan på smältbarheten. Tionde Nordiske forskerkurs i plantekultur 6-10 mars 1989 Umeå. SLU, Institutionen för Norrländsk Jordbruksvetenskap

Bonesmo, H. 2004: Phenological development in timothy and meadow fescue as related to daily mean temperature and day lengt”, EGF 2004 page 799-801.

Bakken, A.K, Kval-Engstad, O. 2011: Buskap nr 4, s 16, 2011

Lunnan, T., Bakken, A.K., Höglind, M, 2009: Buskap nr 8 s 46-47, 2009