Potensial for bedre utnytting av innsatsfaktorene i grovfôrdyrkinga

NLR Trøndelag er med i et prosjekt som ledes av NIBIO der målet er å utvikle et helhetlig system og brukervennlige teknologiske tjenester der gårdbrukeren sjøl skal ha eierskap til og lagringsløsninger for innsamla data.

NLR Trøndelag sin konkrete oppgave i prosjektet er å gjøre avlingsregistreringer hos trønderske grovfôrprodusenter. Disse registreringene, som er utført både i 2020 og i 2021, er gjort på tradisjonell måte med slåmaskin, målebånd, vekt og med uttak av prøver som seinere blir analysert. Dataene vi har samla inn skal brukes som kalibreringsgrunnlag for utvikling av et verktøy, der bilder tatt fra drone skal brukes til å kartlegge variasjoner innen og mellom skifter i avling og kvalitet i eng. En kan lese mer om dette i BUSKAP nr 5/2021 (Balke Hveem m.fl: Forskningsprosjekt for presisjonsdyrking av grovfôr).

Resultatene fra våre tradisjonelle avlings- og kvalitetsundersøkelser i 2020 er nå i grove trekk klare. Sjøl om det er mye arbeid igjen før det planlagte verktøyet er klart til bruk, er det noen interessante observasjoner fra avlingsregistreringene som vi vil dele med våre medlemmer.

Registereringer i Åsen, Skatval og Malvik

I 2020 gjennomførte vi registreringer både i første- og andreslått på de samme tre skiftene hos en gårdbruker i Åsen. I Malvik blei det gjort registreringer på tre skifter i førsteslåtten (bare to blir presentert her), og på Skatval på tre skifter i andreslåtten. På hvert skifte og for hver slått blei det gjort registreringer i 10 høsteruter (á ca 6m2), til sammen 60 ruter. Enga på skiftene varierte i alder fra 1. til 5.årseng. Med ett unntak var enga dominert av timotei. Unntaket gjaldt Skifte K i Malvik der det var nesten 100% flerårig raigras. Det var i realiteten liten variasjon i gjødslinga, både mellom skifter og mellom vår- og sommergjødslinga, og årlig tilført mengde var 20-23 kg N.

Førsteslåttene blei tatt 12.-13.juni, andreslåttene 4.-5.august. Mange av oss husker trolig at det var kaldt og ufyselig vær helt fram mot pinse i 2020. Da kom varmen og tørken. Ved førsteslåtten var gjennomsnittstemperaturen for døgnet om lag 20°C. Juli 2020 var over middels blaut, men i dagene før og under andreslåtten var det oppholdsvær med døgnmiddeltemperatur rundt 13-14°C.

300 kg TS i avlingsforskjell på samme skifte

I gjennomsnitt var avlingene høgere i andreslåtten sammenligna med førsteslåtten (Figur 1) noe som langt på vei kan tilskrives begrensa vekst på grunn av vassunderskudd fram mot førsteslått. Både på første- og andreslåtten blei det registrert forskjeller på rundt 300 kg tørrstoff mellom ruter med størst og minst avling på enkelte skifter.

Det var i gjennomsnitt høgere FEm-konsentrasjon og proteininnhold, og lågere innhold av fiber (NDF) i førsteslåtten enn i andreslåtten (Tabell 1). Det var imidlertid store variasjoner både mellom og innafor hvert enkelt skifte, noe som blant anna kan tilskrives forskjeller i botanisk sammensetting. Den reine raigrasenga i Malvik hadde i gjennomsnitt høgere kvalitet enn de timoteidominerte skiftene som blei høsta i førsteslåtten.

Mengde N i avlinga blei beregna ut fra de registrerte tørrstoffavlingene og analysert proteininnhold i prøvene fra alle de 10 høsterutene på hvert skifte. I førsteslåtten blei det i gjennomsnitt for hvert enkelt skifte tilført noe mer N enn det som blei fjerna med avlinga (Figur 2), mens det i andreslåtten på noen skifter blei høsta mer N enn det som blei tilført med gjødsla etter andreslåtten. Sjøl om resultatene fra Åsen, der det blei registrert avling i både første og andreslått på de samme skiftene, indikerer at det samla for vekstsesongen i gjennomsnitt var ganske god overensstemmelse mellom tilført og fjerna mengde N, viser Figur 2 at det var store forskjeller i N-balansen innad på enkelte skifter.

Tabell 1. Fôrkvalitet av enga i første- og andreslåttene (gjennomsnitt, høgeste og lågeste verdier).