Kjemisk innhold i husdyrgjødsel varierer blant anna med dyreslag, fôring, ytelse, strø, vassinnblanding, lagringsmåte og jord/gjødsling.
Vi bruker oftest gjennomsnittsverdier for næringsinnhold når vi lager gjødselplaner, men veit at variasjonen kan være ganske så stor. Variasjonen er størst mellom bruk, - mindre innen bruk og ulike år. For å utnytte husdyrgjødsla best mulig og slik få bedre kvalitet på gjødselplanlegginga, bør gjødsla analyseres. Altfor få bønder gjør dette.
NLRØ har i år gjennomført et prosjekt med uttak av husdyrgjødselprøver for analyse fordelt ut over Buskerud. Målsettinga er gjennom økt kunnskap, å påvirke bøndene til å nytte husdyrgjødselressursene bedre. Det vil kunne være positivt for ei mer optimal gjødselplanlegging, økte avlinger, bedre økonomi og bedre miljø.
Bare 37 % av gårdbrukerne i Buskerud vurderer husdyrgjødsla på egen gård rett!
Store variasjoner i forbedringspotensial
Nitten gårder i Buskerud har sammenlignet innholdet i møkka som de brukte i gjødselplanen sin med en analyse av møkka på gården.
- 37% tippet rett ang husdyrgjødsla.
- 42% trodde husdyrgjødsla gav mindre næringsstoff enn det den faktisk gjorde, og gjødsla sterkere i forhold til det de trodde. De kunne spart gjødsel.
- 21% gjødsla for svakt og burde gjødsla mer.
Flere av gårdene i undersøkelsen kunne sluppet å kjøpe inn fosfor- og kalium gjødsel viss de hadde kjent innholdet i husdyrgjødsla på gården og fordelt denne agronomisk optimalt (les også artikkel "Økt avling mer lønnsomt enn økt areal" i neste nr. av vårt medlemsblad Grønt i Fokus, nr 4 2017).
Noen kunne spre mer møkk nærmere gården på en god måte og innenfor regelverket til krav om spredeareal. Mens noen burde fordele husdyrgjødsla bedre.
På en av gårdene der vi gjorde nøyere studier, kunne innkjøpskostnadene på mineralgjødsla omtrent halveres dersom møkka hadde blitt optimalt fordelt.
Pga. annet innhold i møkka en hadde lagt til grunn i gjødselplan, har flere gjødsla med for lite kalium og trolig ikke greid full avling pga. dette.
Greier vi ikke full avling nær gården, og må leie areal lengre vekk for å dekke fôrbehovet, blir regnestykket enkelt. Det er god økonomi å fordele næringsstoffa korrekt.
Nøyaktig kjennskap til innhold av næringsstoff i husdyrgjødsel gjennom analyse er en forutsetning for å produsere mest mulig avling, best mulig for miljøet og lommeboka.
Kvalitet på gjødslinga og gjødselplanlegginga er også avhengig av best mulige inndata for å sikre god ressursutnytting og minst mulig næring på avveier. Bruk av standardverdier i husdyrgjødsla og mindre god kvalifisert gjetning, fører til feildosering av gjødsla. Gjødsling, fôring, fjøsløsninger, bruksstruktur m.m. påvirker også innholdet i møkka.
Prosjektet viser at ideell utnytting av husdyrgjødsla vil kunne redusere total gjødselmengde med opp til femti prosent!
