Avlingspotensiale i seint sådde ettårige fôrvekster

Etter tørkesommeren 2018 med påfølgende fôrkrise var det behov for mer kunnskap om fôrdyrking i ekstraordinære situasjoner. Dermed ble denne forsøksserien anlagt der vi ønsket å framskaffe mer kunnskap om dyrkingsverdien/avlingspotensiale til ulike arter og blandinger av ettårige fôrvekster ved såing på ettersommeren.

Følgende blandinger ble sådd:

1. Bygg ´Brage´ (16 kg/daa)
2. Bygg ´Brage´ (8 kg/daa) + erter ´Javlo´ (6 kg/daa) + vikker ´Prontivesa´ (4 kg/daa)
3. Bygg ´Brage´ (8 kg/daa) + raigras (westerwoldsk ´Pollanum´ 1,5 kg/daa; italiensk ´Barpluto´ 1,5 kg/daa)
4. Høstrug ´Traktor´ (16 kg/daa)
5. Fôrmais ´Ambition´ (6 kg/daa)
6. Raigras (westerwoldsk ´Pollanum´ 2 kg/daa; italiensk ´Barpluto´ 4 kg/daa)
7. Fôrraps ´Barsica´ (1 kg/daa)
8. Grønnfôrnepe ´Civasto´ (1 kg/daa)

For ledd 3, 4 og 6 hadde vi en beiteslått i begynnelsen av september og deretter ble alle ruter høstet i midten av oktober for en hovedslått.

Bygg + raigras hadde noe høyere avling enn høstrug og raigras i beiteslåtten. Tilvekst etter beiteslåtten var gjennomsnittlig litt høyere for raigras enn for høstrug, men avlingsforskjellene mellom disse leddene i hovedslåtten var ikke sikre. I totalavling var det sikre avlingsforskjeller mellom forsøksleddene med høyest avling for fôrmais og lavest avling for byggleddene uten raigras, høstrug og fôrnepe. De korsblomstra vekstene, fôrraps og fôrnepe, ble angrepet av nepebladveps og behandlet med Karate 26. august, men på grunn av dette angrepet er det vanskelig å si noe om avlingspotensialet for disse vekstene.

Avling (tørrstoffprosent, kg tørrstoff pr. dekar, og fôrenheter pr. dekar) ved beitehøsting 2. september og hovedslått 10. oktober, og totalavling (kg tørrstoff og fôrenheter pr. dekar).

Fôrkvalitetsparametre ved beitehøsting 2. september og hovedslått 10. oktober.

Forsøksdata.

NIBIO v/Jørgen Todnem og Tor Lunnan og NLR Agder v/Josefa Andreassen Torp