Småskala grøntproduksjon har økt de siste årene til stor glede for alle som ønsker å produsere og kjøpe økologiske og lokalproduserte grønnsaker. Det er et stort mangfold innenfor kålvekster, de er stort sett enkle å dyrke og de er anvendelige til mye, så de er kjærkomne grønnsaker. Dessverre ser vi kålsykdommen klumprot på flere og flere dyrkingssteder.
Spesielt i andelslandbruk ser vi at kålvekstene kan oppta en stor del av arealet som dyrkingslaget har til disposisjon. Dette kan gå ut over et av de viktigste produksjonstiltakene i økologisk landbruk – nemlig vekstskifte. Det blir vanskelig å overholde den agronomiske regelen om at det må gå 5-8 år mellom hver gang en har korsblomstra vekster på arealet. Ofte er ikke alle dyrkerne klar over hvilke grønnsaker som hører til korsblomstfamilien. Vi har for eksempel ruccola og flere asia-bladsalater som man i utgangspunktet ikke forbinder med korsblomstfamilien. Ekstra utfordrende blir det fordi vi også har vanlige ugras som er korsblomstra.
Klumprot, som forårsakes av slimsoppen Plasmodiophora brassicae, er en av de mest skadelige sjukdommene på korsblomstra vekster. Soppen angriper de fleste planteslag innen denne familien: raps, rybs, kålrot, kinakål, blomkål, hvitkål, nepe og andre korsblomstra grønnsaker, samt korsblomstra prydplanter og viltvoksende planter, for eksempel ugras. (sitat: Plantevernleksikonet).
Kjennetegnet på korsblomstfamilien er at de har 4 blomsterblad (gule, hvite eller rosa) som står i kors. Sees lett på korsblomstra vekster som går i blomst: reddik, broccoli, ruccola. Åkersennep og pengeurt er vanlige korsblomstra ugras.
Faresignaler
Dersom det under ellers gode vekstforhold begynner å bli rødgul farge på de eldste blada i et kålfelt og eventuelt visnesymptomer og hengende blad, kan det bety klumprot som ødelegger rota og hindrer opptak av næring og vatn. Ta opp noen planter, sjekk rota og dersom den er unormal med klumper, utvekster og kanskje slim/råte, kan det være klumprot.
Hvor kommer smitten fra?
Dette kan en spekulere på. Helt fram til 1990-taller var det vanlig å dyrke kålvekster til husdyrfòr. Dette gav etter hvert problem med klumprot. Selv om det ikke har blitt dyrka korsblomstra nyttevekster, kan korsblomstra ugras holde vedlike smitte i jorda, slik at den kan dukke opp etter flere tiår. Klumprotsmitten overlever i dyremagen, slik at det kan være smitte i gjødsel fra dyr som har fått kålrester som fòr.
Kompost som inneholder planterester fra korsblomstvekster kan være en mulig kilde. Klumprotsporer overlever vanlig kompostering. Dette gjelder særlig kompost som blir innkjøpt, men også egen gårdkompost kan bidra til å spre klumprot til nye arealer.
Forebygging og tiltak
Drenering: Jord med god drenering er viktig, da klumprot trenger høy jordfuktighet for å utvikle seg. Det har vi sett denne sommeren med mye nedbør i deler av landet. Er det varmt i tillegg til fuktig, øker klumprotrisikoen. God jordstruktur virker positivt på dreneringen.
Vekstskifte på minst 6-8 år uten korsblomstra vekster er nødvendig for å hindre oppformering av klumprotorganismen. En må da huske på å holde korsblomstra ugras borte. Bruk heller ikke korsblomstra vekster som fangvekst. En typisk felle kan være frøblandinger der man ikke har full oversikt over hvilke arter de inneholder.
Kalktilstand/pH bør være mellom 6,5 og i enkelt tilfeller opp til 7,5 slik at ikke hvilesporene til klumprot spirer. I jord med slik høy pH kan det likevel være plasser med pakking eller våte forhold der pH blir lavere. Høy pH kan igjen føre til mangel på noen mikromineraler. Men de fleste steder må det kalkes regelmessig, og da kan det være en fordel å kalke før kål i vekstskiftet. Brent kalk som har best effekt, kan ikke brukes i økologisk dyrking. Det viktigste er å holde oversikt over pH-utviklingen over tid med jevnlige jordprøver og kalke etter behov.
God hygiene. Klumprot smitter med infisert jord, redskaper, fottøy, husdyrgjødsel/kompost og planter. Ved samarbeid om redskap må jordrester spyles vekk. Plantebrett som skal gjenbrukes må desinfiseres med vannstoffperoskyd f.eks Menofloradis. Husdyrbrukere som dyrker korsblomstra vekster, må ikke fòre dyra med kålrester. Planterester bør ikke i komposten, men kan fjernes eller ligge igjen i kålfeltet der det kan være smitte fra før.
God dyrkningsplan: Det er grunnlaget for et systematisk vekstskifte. Viktigst er å holde korsblomstvekster samla og ikke spredt over arealet i blanding med andre familier. Gjelder særlig i markedshage og småskala hvor man har lite areal tilgjengelig.
