Her er info fra en dag om dyrking av bær i tunnel der 16 trønderske jordbærprodusenter deltok på 2 dagers kurs i tunneldyrking i 2018. Det var først en fagdag på Kvithammar og så en markvandring hos Morten Gustad på Sparbu. Han har holdt på lengst med tunneldyrking i Trøndelag og har både jordbær og bringebær.


Utfordringer på friland.

Jordbærproduksjonen i Trøndelag er i endring. Antall produsenter er drastisk redusert de siste tiåra, men arealet har holdt seg noenlunde. Markedet ønsker trønderske bær, men de siste åra har det vært utfordringer i form av utfrysing av jordbærplanter om vinteren og store soppangrep på bæra ettersom gråskimmel og mjøldogg har blitt resistente mot mange soppmidler. Frilandsproduksjon har blitt mer utfordrende slik at flere produsenter nå vurderer å dyrke bæra i tunnel. Det er også mulig å importere jordbærplanter noe som gjør mulighetene større for å dyrke flere sorter og utvide vekstsesongen.


Produksjonsklare planter

Tunnelproduksjon baserer seg mye på importerte planter som er produksjonsklare, også kalt ventebedsplanter/60-dagersplanter. Den store fordelen i forhold til norske planter er at de gir full avling i planteåret, ca 60 dager etter planting avhengig av temperatur. De kommer frosne/nedkjølt og en kan derfor utvide sesongen med å plante til ulike tider i tunnel.

Img 3301 1
Jordbær på tabel-top i tunnel hos Morten Gustad, Sparbu (til høyre). Rådgiver Stanislav Strbac, NLR Viken, til venstre. Her er det 5 rader i hver tunnel. Sorten er den tidlige Flair som de begynte høsting av 30. mai og nettopp hadde avslutta (19. juni). Her skulle det settes inn nye planter som de regna med høsting av fram til 20. september. Neste sort som skulle høstes i nabotunnelen var Rumba. Den smaker bedre i Trøndelag enn på Østlandet, ble det registrert. Favori er en remonterende sort som var i begynnende høsting. Utløperne skulle fjernes om 1-2 uker og en regna med ny høsting i starten av august. Gustad har også Korona og Sonata i tunnel. Foto: Olaug Bach.

Fordeler med tunnel.

Det er mange fordeler med bærdyrking i tunnel. I Trøndelag er det en stor fordel at en kan unngå regn på planter og bær. Dette reduserer faren for råtne bær og behovet for sprøyting mot gråskimmel. En må imidlertid følge med klimaet i tunnelen hele tiden. Viktig med god lufting både for å få ut fuktig luft og unngå at temperaturen blir for høy. Mjøldogg og spinnmidd kan forekomme mer i tunnel enn på friland. Det blir mindre behov for sprøyting mot skadedyr da en kan bruke biologisk bekjemping med nyttedyr.

Flere planter pr daa gir større avling og en er sikrere på god kvalitet på bæra. Plukkekostnadene blir mindre pga. mer effektiv plukking og det er bedre arbeidsforhold for plukkerne. Men arbeidskostnad med å ta på plasten om våren og ta den av om høsten kommer i tillegg.

Img 3307 1
Plantene på tabel-top beskyttes mot brekkasje ved at et bredt bånd spennes opp langs kanten på plantekassene. For å lette plukkinga settes det også opp et tau langs kassene for å skille bladene fra de bærende stilkene. Foto: Olaug Bach.

Dyrking i substrat

På tabel-top blir dyrkingsmediet ikke jord, men substrat dvs torv eller kokosfiber her. Torv er nå omstridt, og det forskes på alternative råstoffer. Dyrking i substrat krever nøyaktig styring av gjødsling og vanning. Lokalt vann kan inneholde næringsstoffer og ha ulik pH, så en må ta vannanalyse av vannet en skal bruke. For å unngå utfelling når forskjellige gjødselslag blandes, må en ha 2 eller 3 stamløsninger som en veksler på å ta gjødselvann fra. Yara eller Azelis har aktuelle gjødselprodukter. Gjødslinga er forskjellig i vegetativ fase og generativ fase (bærutviklingsfasen). En må kontrollere saltkonsentrasjonen i substratet med jevne mellomrom for å sjekke at gjødslingsnivået er passe. Dette vil variere med vannforbruket til plantene som varierer med temperaturen i tunnelen.

Img 3298 2
Dyrking i tunnel krever mye investeringer. Gustads investering har vært 250.000 kr/daa inkludert alt, også vanning/gjødslingsanlegg og datastyringssystem av dette. Men en kan spare mye på å snekre tabel-topp- innredningen til jordbærkassene selv. Bare tunnelene har kostet 80-100.000 kr/daa. Innleid hjelp til å legge på og ta av plasten igjen, kostet 15.000 kr/daa. Foto: Olaug Bach.

Tunneldagene som ble arrangert av NLR Trøndelag, ble støttet økonomisk av Fylkesmannen i Trøndelag og Grøntsatsingsmidler fra NLR.