Behov for drenering, noe å tenke på til høsten?

11.07.2019 (Oppdatert: 11.07.2019) Magne Hårstad

Historisk sett var den første dyrking av jord her i landet på selvdrenerende grunn. Behovet for drenering oppsto etter hvert som dyrkinga økte og andre arealer ble tatt i bruk. Av det totale dyrka arealet i landet på ca. 10 mill. dekar, regner en med at 60% har behov for drenering. Behovet er størst på myrjord, leirjord og morenejord. Har du et dreneringsbehov på eget areal, kan det være lurt og begynne planleggingen nå så det er klart til graving til høsten.

Avskjæringsgrøft. Foto: Audun Grav

Begrepet drenering omfatter all bortledning av vann, både på overflata, gjennom åpne grøfter/kanaler, ved ulike typer av lukka grøfter eller ved omgraving av tette lag.

God drenering er avgjørende for å sikre gode forhold for kulturplantene, og det har blitt enda viktigere med endret klima som gir en mer intensiv nedbør. Tyngre maskiner forsterker også behovet for drenering for ikke å skade jordstrukturen. Økte pakkeskader gir en dårligere plantevekst, men bedre forhold for ugraset.

Der dreneringen er for dårlig tørker jorda langsomt opp om våren og etter regnvær. På flate steder kan overflatevann bli stående. På slik jord vil ikke kulturplantene trives. De er mer utsatt for sykdomsangrep, og vi får inn ugras som vassarve, linbendel, krypsoleie, sølvbunke, knebøyd revehale, siv og starrarter. Avlingene blir små og av dårlig kvalitet. Dårlig lufttilgang i rotsonen vil føre til denitrifikasjon og dårlig utnyttelse av tilført gjødsel. Ved

drenering kan en unngå disse negative effektene av for mye vann. Avlingene vil øke i mengde og kvalitet, og man vil få større frihet med hensyn til valg av kulturvekster. Driftsforholdene blir også bedre og antall dager i en sesong hvor jorda er kjørbar vil øke.

Etter at grøftetilskuddet kom på plass igjen i 2013, har mange benyttet seg av det. Interessen for tilskuddet til drenering har imidlertid vært mindre enn midlene mange kommuner har hatt til disposisjon. Hovedårsaken til dette er nok at mange synes at tilskuddet utgjør en svært liten del av kostnadene med dreneringen. Utgiftene til ulike dreneringstiltak bør i utgangspunktet dekkes av den verdien man får gjennom økt og bedre avling. Dette kan være et vanskelig regnestykke, men i bunn og grunn ligger likevel det faktum at dyrkajorda er eiendommens grunnkapital. All drenering vil derfor i et langt perspektiv være lønnsomt for bruket.

Tilskuddet gis til foretak som skal gjennomføre drenering på eget eller leid areal. Tilskuddet gis også til eier av jordbruksareal som leies ut. Fra 2016 kan det også gis tilskudd til drenering for planerte arealer som ikke tidligere er grøftet. Kravet om at arealet tidligere skal være grøftet gjelder fortsatt for øvrige arealer.  

Når det gjelder beregning av tilskuddet fastsetter forskriften satser for tilskudd og minste beløp for utbetaling. Tilskuddet utgjør 2000,- kr pr dekar ved systematisk grøfting, profilering og omgraving. Ved usystematisk grøfting er tilskuddet 30,- kr pr løpemeter grøft. Det kan være avskjæringsgrøfter og (tilfeldige) grøfter for å drenere mindre partier på jordet. Også i disse tilfellene blir tilskuddet avgrenset til 2000,- kr pr. dekar berørt areal. Tilskuddsarealet skal være det arealet som direkte påvirkes av tiltaket og som blir drenert, ikke omkringliggende areal. Dersom en mindre del av et skifte blir systematisk drenert, skal bare den delen av skiftet legges til grunn for tilskudd.

 

Gjennom SMIL-ordningen kan kommunene gi tilskudd til ulike tiltak som kan redusere erosjon på jordbruksarealer og i vannløp. Flere av disse kan også ha dreneringseffekt.

  • utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg
  • mindre terrengforming for kontroll med overflatevatn
  • erosjonssikring av bekker, kanaler og rørutløp i og inntil dyrkamark
  • fangdammer for jord og næringsstoffer.

 

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.