Lokale

Overvintringsskader i eng

I Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya har det i løpet av vinteren oppstått betydelig overvintringsskader som følge av isbrann. Mange er i ferd med å reparere skadene, og noen er allerede ferdig.

Les mer ›

Frøblandinger 2018

Nok og god nok avling, er avhengig av artar og blandingar som passar til klima, vekseplass og bruksmåte.

Les mer ›

Vånd og våndskader - problem og forslag til tiltak

Denne artikkelen er eit resultat av prosjektet “Hvordan holde bestand av vånd under økonomisk skadeterskel for landbruket”.

Les mer ›

Behov for engfornying i vår? Vurder tilstanden til grasmarka så tidlig som mulig

Vekstsesongen 2017 var regnfull i store deler av landet, og det medførte store kjøreskader på enga. Været gjorde også reparasjon og fornying vanskelig.

Les mer ›

Gode drivganger gir reine dyr

En god start for å unngå sporer i melk er å sikre reine kyr, jur og føtter. En som har tatt dette på alvor er Ole Jørgen Stavang på Strand i Nærøy.

Les mer ›

Anbefaleringer for rydding og beite av artsrik beitemark

Naturbeitemark er artsrik beitemark som har vært beita kontinuerlig i mange generasjoner.

Les mer ›

Sporer i melk

Vinteren 2016-2017 gav mer sporer i melk enn vanlig. Samtidig kom skjerpede krav fra Tine om maksimalverdier og hyppigere prøveuttak. Årsaken til sporer ligger ofte i surfôrproduksjonen.

Les mer ›

Åkerbønne og vårhvete til helgrøde

Uten prisnedskrivingstilskudd og med dyrere kraftfôr enn i Norge ser svenskene muligheter for å dyrke større andel av fôret på egen gård.

Les mer ›

Setter du pris på graset ditt?

Prosjektet Grovfôr 2020 har i løpet av 2017 kommet godt i gang. Bakgrunnen for prosjektet er følgende:

Les mer ›

Hundegras – aktuelt igjen?

Hundegras hadde ei storhetstid på 80-tallet, men har de siste åra vært lite brukt. Arten har flere fordeler som gjør at den bør vurderes av flere.

Les mer ›

Kvalitet på 2. slått

Årets grovforavlinger er varierende i Trøndelag. Sommeren var kald og nedbørrik. Det har vært en ustabil værtype med hyppig nedbør. Lave temperaturer og dårlig opptørking mellom regnbygene.

Les mer ›

Høstbrakking av enga

Skal man lykkes med høstbrakkinga er det viktig at man ikke er for tidlig ute. Kveka bør ha minst 4-5 blad på sprøytetidspunktet, og rotugraset bør ha en godt utviklet bladmasse/rosetter.

Les mer ›

Gressprøveanalyser mot 2.slått

Prognoseprøver tatt før/under 2.slått Noen har allerede tatt 2.slåtten – noen er i gang, mens andre venter på mer vekst og utvikling før de er i gang.

Les mer ›

Hundekjeksmanualen

Hundekjeks er utfordrende ugras. Vi ser spredning fra veikanter og inn på dyrka mark.

Les mer ›

Beiteplanlegging til mjølkekyr og ammekyr

Beitemarkdag for storfebrukarar vart arrangert i Oppdal 7.juli. Vi vitja Bård Hindseth som fortalte om sin måte å bruke beitene på setra.

Les mer ›

Høstsåing av gras

Pløying og såing av gras om hausten har dei fordelane at ein har gjort unna «vår-onna», og ein unngår kjøring på blaut jord om våren. Gjenlegget kjem raskare i gang på våren, og avlinga vert større.

Les mer ›

Brakking av enga før høstgjenlegg

Etter at førsteslåtten er ferdig er det mange som sår gjenlegg på sensommeren.

Les mer ›

Den innmarksnære utmarka

Norsk matproduksjon skal aukast. Det kan gjerast ved å intensivere produksjonen på det arealet som er dyrka, eller gjennom nydyrking.

Les mer ›

Kvalitet eller avling

En sen 1. slått for mange har gitt store avlinger med lav kvalitet. Da kan det være gunstig med høyere kvalitet til 2. slått, og man må følge med for å ikke bli for sen til denne slåtten også.

Les mer ›

Ugrasmiddel i eng og beite

Hovedutfordringer i etablert eng er rotugras som høymole, hundekjeks, løvetann, soleie og nesle. Sprøyting om våren og forsommeren gir sikrest resultat, men også den største avlingsreduksjonen.

Les mer ›
Forrige side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Neste side