Finner løsninger i uterommet

Inne og uteareal for storfe i økologiregelverket

Det viktigste i økologisk husdyrhold er å finne gode dyrevelferdsmessige løsninger. Fleksibiliteten i det økologiske regelverket gir mulighet til å finne gode og rimelige bygningsløsninger tilpasset den enkelte gård.


Målet for økologisk husdyrhold er å overholde høye dyrevelferdsnormer og oppfylle dyrs artsspesifike adferdsbehov. Regelverket setter en del minimumskrav for at dette skal være oppfylt. I prosjektet "lønnsom produksjon av økologisk storfekjøtt" har vi sett på hvilke muligheter det økologiske regelverket gir for ulike typer bygninger og driftsopplegg. Hver gård er unik og det er viktig at det er fleksibilitet i tolkingen av regelverket innenfor rammen av god dyrevelferd og gårdens muligheter og begrensninger for å finne de gode løsninger

Inneareal
Fra 01.01.2011 opphører dispensasjonen for eldre driftsbygninger for kravet om minste størrelse på innareal til dyrehold i økologiforskriften. Krav til innareal er fastsatt i liste 6 som er vedlegg til veileder B i økologiregelverket. Hensikten med det utvidede arealkravet i økologisk landbruk bygger på krav om dyrevelferd.

"Innearealet skal være så stort at dyrene kan stå naturlig, lett legge seg ned, snu seg, stelle seg, innta alle naturlige stillinger og foreta alle naturlige bevegelser".

Dette vil i utgangspunktet kreve løsdrift for dyrene. En annen regel som også vil ha betydning er at halve innearealet (etter liste 6 ) skal være tett. Disse reglene vil for enkelte gårdbrukere med eldre driftsbygninger fremme krav om ombygging , men det finnes et unntak.

EU innførte nye regler om økologisk landbruk i 2009 og disse reglene vil etter hvert også bli gjeldende i Norge. De er i hovedsak lik dagens regelverk, men det er mulig å søke dispensasjon fra løsdriftskravet for små besetninger der dyrene kan stå fastbundet. Landbruksministeren har definert små besetninger i Norge som inntill 35 kyr .Dyrenes mulighet til naturlig adferd er lagt inn som et krav om at de skal luftes daglig og minst to ganger i uken.
Med fastbundne dyr er det unaturlig at kravet om utvidet inneareal vil gjelde, så dispensasjonen vil også ha betydning for dette.

Inne og uteareal
Kravene i regelverket til inne og uteareal er minimumskrav. Når det gjelder arealene inne i et bygg er disse ofte kosbare å bygge og det velges ofte minimumsløsninger. Utearealene er billigere og her bør det være muligheter til å gå ut over minimumsløsningen for å få bedre løsninger.

Det er tre krav som inne- og utearealene skal oppfylle.
Dyrene skal ha en god og tørr liggeplass
Dyrene skal ha mulighet til å oppfylle sine adferdsbehov
Dyrene skal ha le for vær og vind

I tradisjonelle driftsbygninger hvor dørene lukkes og dyrene holdes inne er det greit å definere hva som er inneareal og hva som er uteareal. Etter hvert har det kommet andre typer driftsbygninger hvor inne og utearealene kombineres og dyrene har fri tilgang til begge arealene hele tiden. Her er det straks vanskeligere å definere.

Etter forskrift om hold av storfe skal liggeplassen være så stor at alle dyr skal kunne ligge samtidig. Dette er en klar definert areal som skal være under tak.
Det resterende areal ute og inne vil da være for at dyrene skal oppfylle sin arts spesifike adferdsbehov. Det betyr at de skal kunne utøve naturlige adferd, få litt mosjon og stimulans og ha det samhold i flokken som dyrene krever.
I og med fri tilgang på ute og inneareal vil disse behovene oppfylles både ute og inne.

Et uteareal kan etter økologiforskriften delvis være dekt av tak. Hva delvis er vil være et tolkingsspørsmål. Helt klart er at taket ikke kan dekke hele arealet, men hvis utearealene gir dyrene en følelse av å være ute i fri luft så kan ganske mye av arealet være dekt.

Hva er så et inneareal? Liggearealet må ha minimum tre vegger og plass som tillater alle dyr å ligge samtidig. Ut over det skal et inneareal ha tak som gir tilstrekkelig ly for vær og vind.

Dette betyr at et areal som er dekt med tak og dyrene har fri tilgang til, både kan defineres som inne og uteareal. Det betyr at det bare er liggearealet som ikke kan være et kombinert ute og innearael og hvor arealkravene kan sees i sammenheng
På Jørstad hvor det ble bygd en slik kombinert løsning for økologiske okser med luftegård ble summarealet av inne og uteareal lagt til grunn ved planløsningen.

Dette vil også kunne ha praktisk betydning for å få til rimelige ombygginger for å tilfredstille utvidede arealkrav i eksisterende fjøs. Ved å bygge til en overbygd luftegård som dyrene har fri tilgang til vil det overbygde utearealet kunne defineres som inneareal om det gir tilstrekelig ly for vær og vind. Husk da at utearealkravet kommer i tillegg.

Helårs utegang
Det er tillat med helårs utegang i økologisk drift. Dette er det mattilsynet som godkjenner. For storfe er det kalvene som stiller størst krav til temperatur. For de andre dyregruppene vil de klare seg godt i norske temperaturer. Kravet er leskur med minimum tre vegger og at alle dyrene skal ligge samtidig. Hvis det ønskes at en dyregruppe, for eksempel kvigene, skal kunne gå på et større område om vinteren for å få god mosjon må det da søkes mattilsynet om tillatelse til utedrift.
Kravet til bygning og inneareal blir ut fra dyrestørrelsen slik at alle kan ligge samtidig. Mattilsynet vil også ta hensyn til om dyrene i driftsopplegget finner tilstrekelig ly og det er krav om overbygd foringsplass hvis det fores på samme sted.