Vet vi hva gjødselverdien til husdyrgjødsla er?

11.05.2016 (Oppdatert: 09.03.2017) Ragnhild Borchsenius

Møkk er ikke bare møkk, ut fra de analysene vi har tatt ut ser vi at både tørrstoffinnhold og næringsinnhold varierer. De største variasjonen har vært når det gjelder kalium, og det er store avvik i forhold til normverdiene vi bruker. Analysetall fra husdyrgjødsel, jordprøver og mineralanalyser av grovfôret vil være med å sikre optimal bruk av kunstgjødsel på det enkelte bruk. Din lokal rådgiver har nå flasker som er spesialberegnet for å sende husdyrgjødselprøver i. Vi anbefaler at prøven fryses før den sendes til analyselaboratoriet. Det tar ca 10 dager før prøvesvaret foreligger, og en kjemisk analyse av husdyrgjødsla hos Eurofins koster kr 895,- per prøve.

Slangespredning av husdyrgjødsel i Soknedal

Vet vi egentlig hvilket næringsinnhold husdyrgjødsla vi disponerer inneholder? Flere har gått over fra båsfjøs til løsdrift, og noen har robot med mye større vanntilsetning i møkklagret enn tidligere. Fôrrasjonene har endret seg med større kraftfôrandel hos noen. Vil alle disse forskjellene påvirke næringsinnholdet i husdyrgjødsla? 

Når vi i landbruksrådgivingen utarbeider gjødslingsplaner jobber vi ut fra standardverdier, og det oppleves ikke alltid riktig. Nå har vi større fokus enn noen gang på surfôrtolken og optimalisering av næringsinnholdet i grovfôret. Vi justerer både kunstgjødselslag og mengder med bakgrunn i jordananalyser og fôranalyser. Tilgangen av husdyrgjødsel i enkelte distrikt er svært stor, og den faktoren har vi liten kunnskap om. Vi bruker standardverdier.

For å sjekke ut om det er store variasjoner i næringsinnholdet i husdyrgjødsel har vi tatt ut 7 prøver av husdyrgjødsel på 7 ulike gårder i Sør-Trøndelag. Når vi plukket ut aktuelle gårder så vi etter en viss geografisk spredning og ulike driftsopplegg.

Tabell 1 Kjemiske analyser fra husdyrgjødsel fra 7 ulike melkeproduksjonsbruk i Sør-Trøndelag mars 2016

Gård

Driftsform

Tst%

pH

NH4N

Kg/tonn

Nitrogen

Kg/tonn

Svovel

Kg/tonn

P(Fosfor)

Kg/tonn

K(Kalium)

Kg/tonn

Erik Syrstad, Meldal

Robotfjøs

4,8

7,23

2,1

3,29

0,33

0,39

3,3

Terje Lilleås, Meldal

Robotfjøs

4,7

7,41

2,3

3,91

0,47

0,42

3,1

Erik Kalstad, Meldal

Båsfjøs

12,3

7,36

3,5

6,29

0,80

1,3

3,3

Arild Stene, Rennebu

Båsfjøs

10,8

7,01

2,2

4,73

0,65

0,81

2,2

Rømmen landbruk, Lysøysundet

Robotfjøs

7,3

7,17

2,3

3,95

0,47

0,55

4,2

Inger Lise Ingdal, Agdenes

Bås øko

1,8

7,08

1,0

1,42

0,08

0,10

2,2

Era samdrift, Ørland

Robot

7,9

7,13

2,0

3,9

0,52

0,63

4,3

 

Tabell 2 Standardverdier for tørrstoffprosent og innhold av plantenæringsstoff i storfegjødsel

Gjødseltype

Tst %

NH4N

Nitrogen

P(Fosfor)

Kg/tonn

K(Kalium)

Kg/tonn

Storfe,blaut

8

1,6

2,3

0,67

3,3

Storfe, gylle

4

0,8

1,2

0,34

1,7

 

 

Hvilken effekt har vi av økt vanntilsetning i husdyrgjødsel?

De ulike næringsstoffene finnes i varierende grad i den faste delen eller i vannfasen. Mens K og omlag halvparten av N finnes i vannfasen er P og S bundet til det faste materialet. Generelt tar man bedre vare på næringsstoffer i gjødsel med høyt vanninnhold, men om formålet er å øke fosfor- eller moldinnholdet i jorda, vil tørrgjødsel være mer hensiktsmessig. Med økt vanninnhold i husdyrgjødsla forventer vi økt gjødselvirkning av nitrogen, og tapet av ammoniakk til luft blir redusert. Effekten av vanninnblanding er størst når tørrstoffinnholdet i gjødsla er høgt (>7 %). Lettflytende (vanninnblandet) gjødsel trenger raskere ned i jorda og reduserer nitrogentapet. Ved høstspredning vil nitrogenet være særlig utsatt for utvasking, K i litt mindre grad mens P og S stort sett vil beholdes.

Nitrogen N

Nitrogen er det næringsstoffet vi tar først hensyn til i gjødslingsplanleggingen, fordi det normalt gir mest avlingsutslag. Nitrogenet i husdyrgjødsel kan grovt deles i organisk bundet nitrogen og uorganisk nitrogen tilgjengelig (NH4N) . Uorganisk nitrogen utsatt for tap til luft. Organisk nitrogen er ikke umiddelbart tilgjengelig for plantene, men frigjøres over tid.

Det er ammoniumet (uorganisk nitrogen) som gjør at rask nedmolding og vanninnblanding er så viktig for å redusere fordampingen av ammoniakk. Virkningen av den organisk bundne delen er tregere og vil frigjøres i løpet av sesongen og til dels påfølgende år.

Virkningsgraden av uorganisk nitrogen i husdyrgjødsel ved ulike spredemåter, og spredforhold er vist i tabellen 3. Virkningen reduseres med økende tid fra spredning til nedmolding i åker. Ved overflatespredning er det gruppert i tre klasser for spredningsforhold. Kjølig, stille og fuktig vær rengse som gunstig med lite fordampingstap. Varmt, tørt vær med vind regnes som ugunstige forhold. Ved nedmolding om høsten blir faktorene for virkningsgrad ytterligere redusert på grunn av farne for tap i løpet av vinteren.

Tabell 3 Faktorer for virkningsgrad av uorganisk nitrogen (NH4+) i storfegjødsel

 

Nedmolding, tid fra spredning

Overflatespredning, forhold

Type

Straks

3 t

24 t

Gunstig

Middels

Ugunstig

Storfe, blaut

0,95

0,73

0,54

0,50

0,35

0,16

Storfe, gylle

0,95

0,85

0,70

0,66

0,55

0,40

 

 

Fosfor (P)

Fosforet finner vi først og fremst i tørrstoffet, dvs halverer du tørrstoffinnholdet ved å tilsette vann halverer du også fosforinnholdet i gjødsla. Til nå har vi benyttet enkle flytevekter finnes for å måle TS-innholdet i gjødsla, og dermed kunne forutsi noe om fosforinnholdet.

Fosfor i husdyrgjødsel har like god eller bedre gjødselvirkning enn fosfor i mineralgjødsel.

Plantenes fosforbehov dekkes med forholdsvis små mengder husdyrgjødsel. Forholdet mellom fosfor og nitrogen i husdyrgjødsel er høyere enn det som er plantenes behov. Hvis husdyrgjødsla doseres etter plantenes nitrogenbehov og ikke fosforbehov, blir fosfortilførselen fort for høy. Dette gjelder spesielt ved bruk av fosforrike husdyrgjødsel som svin eller fjørfegjødsel.

Kalium
Kalium er et viktig makronæringsstoff. Ved god tilgang på husdyrgjødsel kan det fort bli for mye kalium. Behovet for kalium vil også variere avhengig av jordart. I gjødslingsplanleggingen er kalium det næringsstoffet det har vært vanskeligst å planlegge. Vi kan ha jordanalyser som viser relativt lave verdier av kalium i jorda, så har vi grovfôranalyser som har vist alt for høye kaliumverdier. For mye kaliumgjødsling kan være med å forskyve mineralsituasjonen i graset i feil retning med mye kalium i grovfôret og redusert innhold av magnesium og kalsium. Dette har vært den viktigste motivasjonen til at vi har ønsket å se nærmere på innholdet av næringsinnholdet i husdyrgjødsla.


Svovel
Svovel er et viktig næringsstoff for all plantevekst, og for gras er det vanlig å regne et behov på ca 3 kg svovel per daa og år. Tidligere kom mye av svovel fra nedbør, fra slutten av 1980-tallet gjorde vi de første registreringene der vi så at dette ikke var tilstrekkelig for å dekke plantenes behov. Svovel fra jord, husdyrgjødsel og mineralgjødsel er det viktigste bidraget til å dekke plantenes behov. Behovet for svovel vil variere fra gård til gård avhengig av jordart, moldinnhold og bruk av husdyrgjødsel. Har du sandjord og relativt nydyrka jord bør du ha ekstra fokus på svovel. Ved bruk av alternative mineralgjødsleslag (fra andre importører enn Yara) vil jeg ha et våkent øye for disse gjødselslagas innhold av blant annet svovel.

  

 

  



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.