«Griselam» eller lam fôret opp på norske beiteressurser?

21.04.2016 (Oppdatert: 09.03.2017) Marte Yseth

Norske lam har aldri vært større. Norske drøvtyggere spiste over én million tonn kraftfôr i 2015, og skeptiske tunger introduserte begrepet «griselam» sist høst. Når norsk sau fôres opp på økende mengder kraftfôr istedenfor beite er det svært uheldig for omdømmet til produktet og for norsk landbruk. En størst mulig produksjon på norsk grovfôr og bruk av lokale ressurser er en forutsetning for legitimiteten til norsk landbruk.

Kraftfôr er en enkel og effektiv veg å gå for at lammene skal komme opp i slaktevekten som gir best betalt. Med økt fokus på et godt beite, og alternative beitevekster kan vi oppnå gode resultat uten bruk av kraftfôr.


Tidlig slått gras eller beite?

Man kan ha sluttfôring av lam både på beite eller på innhøsta grovfôr med eller uten kraftfôr. I et beiteforsøk i samarbeid mellom Nortura og Bioforsk på Sæter i Kvikne i 2005 (Johansen og Todnem, 2006) ble det oppnådd følgende tilvekst på beite:

Tabell1. Tilvekst på lan med ulikt høstbeite
 

Dette var en svært fin haust uten nattefrost, passe med nedbør og optimale forhold for beite.


I et stort grovfôrprosjekt på Universitetet for Miljø og Biovitenskap ble det gjort forsøk med appetittfôring med svært tidlig høsta surfôr (1 FEm/kg TS), tidlig hausta surfôr (0,9 FEm/kg TS) og middels tidlig hausta surfôr (0,8 FEm/kg TS) ved sluttfôring av lam. Ei gruppe fikk 0,5 kg kraftfôr og ei gruppe fikk ikke kraftfôr i tillegg til de ulike surfôrtypene. I dette forsøket oppnådde en tilvekst på ca. 220g/dag på det beste surfôret og ca. 50 g/dag for det seinest høsta surfôret uten bruk av kraftfôr. Ved å supplere med 0,5 kg kraftfôr pr dag, økte tilveksten til ca. 270 g/dag på det svært tidlig hausta surfôret og ca. 140 g/dag på det seinest hausta surfôret. Forsøket viser at det kan være mulig å oppnå brukbar tilvekst uten bruk av kraftfôr dersom det innhøsta grovfôret har svært høy næringsverdi. Ved bruk av 0,5 kg kraftfôr blir økt i tilvekst, sammenlikna med uten kraftfôr, større jo seinere høsta grovfôr du har. Uten bruk av kraftfôr, kan det se ut som at et godt høstbeite gir bedre tilvekst enn tidlig hausta surfôr.


Raigras, raps eller grønnfôrnepe

I tabell 2 er det visst tal fra registreringer (1995) og forsøk (1996-97) med ulike typer høstbeite på Sæter fagsenter (Todnem 1998). Sammenligninga i 1995 er ikke helt reell, da et stort tal lam på hå- og rapsbeite ble sammenlikna med ei mindre gruppe i forsøk som gikk på raigrasbeite.

Tabell 2. Tilvekst og økning i levende vekt hos dalalam ved beiting av gjenvekst på eng (hå) og grønfôrbeite på Sæter fagsenter (Todnem 1998).

k

Høst 1995

Høst 1996

Høst 1997

 

Hå + raps

(ikke forsøk)

Raigras

Hå + raps

Hå + raps

Tal lam

222

32

24

24

24

24

Beitetid, dager

21

22

24

24

31

31

Nedsankingsvekt, kg

41,5

42,3

40,3

39,8

40,5

40,7

Tilvekst, g/dag

304

363

271

418

257

378

Øke i levende vekt, kg

6,6

7,0

6,5

10,4

8,0

11,7

 Tilgang på håbeite og fôrraps ga svært høy tilvekst, rundt 400 gram per dag. Også hå beite ga god vektøkning i dette tilfellet. Men i og med at enga har liten tilvekst utover høsten og fordi sterk beiting kan verke uheldig på grasplantene, vil det normalt være behov for et visst areal med grønfôrbeite for å oppnå god slaktekvalitet og tilfredsstillende hold på livdyra. Dei mest aktuelle grønfôrvekstene til høstbeite er de korsblomstra artene fôrraps og grønfôrnepe, og ett- og toårig raigras. Tilveksten til lamma er noe bedre på rapsbeite enn på raigrasbeite. Grønfôrnepe passer best til voksne dyr.

 

Fôrraps

Fôrraps gir god avling til beite etter 60-70 vekstdøgn, men blir ikke utvokst før etter 100-120 døgn. Dersom beitet skal være klart til midt i september, vil det passe å så fôrraps etter vårbeitinga, eller etter første slått. Jorda må ikke være vassjuk. Om en regner med beiting ca. to måneder etter såing, bør en ikke gjødsle sterkere enn 10-12 kg nitrogen per dekar. Best utnytting har en ved stripebeiting. Til beite for et lam i en måned må en så minst 0,1 dekar raps. Beitedyra må alltid ha tilgang på minst like stort areal med håbeite i tillegg til grønfôret.

Mange har god erfaring med raps, mens andre foretrekker raigras. Fôrraps har enkelte år fått store kålflueangrep, og raigras gir bedre gjenvekst utover høsten. Et alternativ er å blande fôrraps og raigras – «Ja takk, begge deler».

 

Raigras

Toårig raigras (italiensk) er bladrikt og setter nesten ikke stengler i såingsåret, mens ettårig raigras (Westerwoldsk) skyter etter 50-60 vekstdøgn. Disse to formene av raigras har dermed ulik bruksmåte. Det finnes også sorter som er en mellomform, med ei viss mengde stengler i såingsåret. Det toårige raigraset passer godt til flere gangers beiting, i reinbestand er det normalt for bløtt til ensilering. Et alternativ er å blande toårig raigras sammen med havre eller bygg som blir høsta til surfôr, raigraset kan gi god gjenvekst til beite. Det ettårige raigraset egner seg bedre til ensilering, men gjenveksten passer godt til høstbeite.

En annen blanding som også vil gi en allsidig blanding er
• 1 kg ettårig - westerwoldsk
• 1 kg toårig – italiensk
• 2 kg fleirårig
• Kvitkløver

Om ein har problem med tunrapp, bør ein ta ein slått først.
• + evt. 6 kg bygg/havre for å auke avlinga, redusere ugrastrykket.

Lam som treng svært godt beite må ha minst 0,2 dekar raigrasbeite hvis beitinga skal vare i en måned. Tilsvarende arealkrav på håbeite kan ligge rundt 0,3 dekar.

Godt beite med raigras kan gjøre kraftfôr overflødig i sluttfôring av kopplam. Fri tilgang på kraftfôr gir riktignok høyere slakteoppgjør, men gir det bedre økonomi?
 

Forfatter: Ragnhild Borchsenius 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.