Pløyetidspunkt og dybde – betydning for kontroll av flerårig ugras

20.07.2009 (Oppdatert: 09.03.2017) Håvar Endre Hanger

Økologisk og konvensjonelt, jordarbeiding, pløying, rotugraskontroll. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse.

En av de største utfordringer i økologisk korndyrking er kontroll av rotugrasene åkerdylle, kveke og åkertistel. Bioforsk har i flerårige forsøk sett på effekten av pløyedybde ved vårpløying på disse rotugrasartene. I forsøk som nå er inne i sitt andre år, ser de også på jordarbeiding om våren kontra høsten og effekten dette har på åkerdylle, kveke og åkertistel. Resultatene fra disse forsøkene er gjengitt nedenfor (etter Brandsæter, L.O. / Bioforsk FOKUS 4 (2) 2009).  

I de flerårige forsøkene på Apelsvoll og Kvithamar viste det seg at det i gjennomsnitt var mer enn dobbelt så mye rotugras ved grunn pløying, sammenlignet med djup pløying. Etter tre år var det faktisk noen steder i dette forsøksopplegget, så mye som omkring 90 % mindre åkertistel ved djup pløying om våren, sammenlignet med grunn pløying på samme årstid (tabell 1). En ser også at man reduserer åkerdylle og kveke med 48 % ved djup pløying kontra grunn pløying.

Tabell 1.
Effekt av pløyedjup ved vårpløying på utviklingen av Åkerdylle (på Apelsvoll) og kveke og åkertistel (på Kvithamar), målt i flerårige forsøk som relative tall (basert på gram tørrstoff per m2).

Lokalitet og ugrasart

Pløyedybde

% reduksjon av

rotugras

15 cm

25 cm

Apelsvoll (Toten)

Åkerdylle

100a*

52b

48

Kvithamar (Stjørdal)

Kveke

100a

52b

48

Åkertistel

100a

8b

92

* Tall med forskjellig bokstav er signifikant forskjellig (Statistisk analyse er gjort med reelle tall).

I de forsøkene som nå er inne i sitt andre år, hvor jordarbeiding om høsten blir sammenlignet med jordarbeiding om våren, ser man at den tradisjonelle rotugrasbehandlingen med gjentatt stubbarbeiding før sein høstpløying har gitt svært god kontroll av kveka (tabell 2). Effekten av denne behandlingen på åkertistel var også god, men dårlig på åkerdylle. Bare pløying på høsten ga dårligst resultat på alle tre artene.

Det er også interessant å legge merke til at behandlingen med bare pløying om våren, ga mye bedre kontroll av åkerdylle og åkertistel enn tilsvarende pløying om høsten, hhv 64 % og 62 % (dvs. nesten 3 ganger så mye åkerdylle og åkertistel ved høstpløying). For åkerdylle og åkertistel var det kombinasjonen med jordarbeiding om våren og pløying etterpå som virket best, hhv. 73 % og 75 % i forhold til høstpløying. Ulempen med denne behandlingen er at havreavlingen ble redusert fordi kornet ble sådd 2-3 uker etter de andre behandlingene, men avlingen ble allikevel ikke dårligere enn høstpløying alene. I Trøndelag ville vi ha sådd tidlig bygg, for eksempel Tiril i stedet for havre, når vi utsetter såtidspunktet så mye. Når det gjelder kveke, ser vi ut av tabellen at det er jordarbeiding med 2 gangs skålharving før pløying om høsten som har best effekt, med 83 % reduksjon. Resultatene fra tabell 2 er kun resultater fra ett år og det er gjennomført på Ås i Akershus. Inneværende år er imidlertid forsøket spredd til 3 ulike lokaliteter, så vi avventer flere resultater. 

Svensk veiledningsmateriell (Pedersen et al. 2003) oppsummerer med at vårpløying gir bedre kontroll av åkertistel og åkerdylle enn høstpløying. Dette er for øvrig også noe vi veiledere i Norsk Landbruksrådgiving observerer i praksis.

Tabell 2. Sammenligning av tidsperioder for brakking og pløying - høst og vår – i ettårige forsøk på Ås i Akershus. Pløyedybde 25 cm. Relative verdier, ”bare høstpløying” satt til 100. Tallene i parentes er ugrasbiomasse, gram tørrstoff per m2.

Behandlinger

 

Kveke

Åkerdylle

Åkertistel

Havre, avling

 

(relativ)

Høst

Bare pløying

100 (70)

100 (154)

100 (32)

100

 

Jordarbeiding1 + pløying

17 (12)

79 (121)

44 (14)

142

Vår

Bare pløying

81 (57)

36 (56)

38 (12)

150

 

Jordarbeiding2 + pløying

60 (42)

27 (42)

25 (8)

120

1 Skålharv, kjørt 2 ganger med ca 1 måneds mellomrom (ca 8-10 cm arbeidsdybde) før pløying om høsten.
2 Skålharv, kjørt 1 gang (ca 8-10 cm arbeidsdybde) før pløying om våren.

Konklusjon:
Flerårig forsøk viser at djup vårpløying (25 cm) gir bedre kontroll av åkerdylle, kveke og åkertistel enn grunn pløying (15 cm), og at djup vårpløying har aller best effekt mot åkertistel.

Jordarbeidingsforsøket på Ås (kun kjørt ett år hittil) viser foreløpig at jordarbeiding med to gangs skålharving før sein høstpløying ga best effekt mot kveke, men at jordarbeiding med en gangs skålharving før vårpløying ga best effekt mot åkerdylle og åkertistel. Dette betyr at man må vurdere jordarbeidingspraksis ut i fra hvilket ugras man har problem med på det enkelte skifte, men det er tidlig å trekke konklusjoner fra et forsøk som kun er kjørt ett år på en lokalitet, så vi venter på flere resultater før de endelige konklusjonene dras. 

Artikkelen er i sin helhet hentet fra Brandsæter, Lars Olav / Bioforsk FOKUS 4 (2) 2009, med unntak av noen kommentarer og tillegg fra Håvar E. Hanger.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.