Gitige planter på beite

26.05.2015 (Oppdatert: 09.03.2017) ,  Elin Thorbjørnsen

Det nærmer seg beiteslipp, og mange lurer på hvilke planter som er giftige for hesten. Under er det skrevet om noen vanligste plantene som er giftige på beite, og de aller mest giftige plantene. Det er her ikke tatt med planter som i hovedsak gir forgiftning om vinteren gjennom at smakligheten øker eller giften blir sterkere gjennom tørking.


Det er en vanlig myte at hester vet hvilke vekster som er skadelige for de, og at de derfor unngår å spise dem. Dette stemmer ikke bestandig, og alle hesteeiere bør derfor kjenne til noen av de vanligste giftige plantene som kan forekomme på beite.


Det er også variasjoner mellom dødelig giftig og giftig, og mellom symptomer. Forgiftninger gir ofte diffuse symptomer, og ofte kreves inntak over tid for at symptomer skal oppstå, noe som gjør det vanskeligere å stille diagnose. Noen planter er giftige i frisk tilstand, men ikke i tørket eller ensilert. Det vil ikke være mulig å botanisere planter ut i fra denne artikkelen, da må en bruke en god flora. Er du i tvil om en plante på beite er giftig, eller hvordan du skal stelle beitet, kan Norsk Landbruksrådgivng hjelpe deg.


Alsikekløver (Trifolium hybridum):


Minner om hvitkløver, men har svakt rosafarga blader og er ofte litt høyere. Trives på dårligere jord enn hvitkløver. Alsikekløver brukes ofte i engfrøblandinger, og er ikke giftig i tørket tilstand. Vanligste symptomer er rødhet, hevelse og eller sår på upigmenterte områder på lyse hester (fotosensibilitet). Ikke alle hester reagerer på alsikekløver. Tiltak for å hindre oppformering på beite er å holde jorda i god hevd og gjødsle. Det kreves et stort inntak for at hesten skal reagere, og ikke alle hester reagerer på planten.


Smørblomst (Ranunculus acris):


Vanlig i mager fuktig eng. Alle arter i Ranunculusslekta (krypsoleie, engsoleie, bekkeblom, ridderspore osv) er mer eller mindre giftige, men giften inaktiveres ved tørking/konservering.


Plantesaften forårsaker spyttdannelse og irritasjon i munnhulen. Magesmerter og diare kan forekomme. Smørblomst har en bitter smak, som gjør at dyrene stort sett unngår å beite på den om det finns andre valg. Tiltak for å hindre oppformering er alt som fremmer god vekst for graset, og beitepussing.


Landøyda (Senecio jacobae)


Har ikke vært vanlig i Norge, men og sprer seg nå i sørlige deler av landet. Trives godt på tørkesvak, næringsfattig sandig jord og i veikanter, tørrbakker og skogbryn.


Dette er en av våre giftigste planter. Så lite som hundre gram av planta er regnet som dødelig for hest. Planta bør derfor graves opp med hele rota og brennes dersom en finner den på beite. Hele planta er giftig også ved berøring, så bruk hansker når du graver den opp. Den beholder giften også ved tørking, og blir mer smakelig etter tørking. Det er nesten 100 % dødelighet ved forgiftning. Beitepussing sies å fremme blomstring og øker levetiden til planta, så det er ingen god strategi. God skjøtsel av beite er viktig for å hindre etablering.

 

Selsnepe (Cicuta virosa L)


Dette er en av de andre svært giftige plantene i Norge og forekommer i nesten hele landet i våtmarksområder. Den er dødelig giftig i små mengder, og det ser ut til at den er smakelig. Områder en finner Selsnepe bør derfor gjerdes ut av beitet. Symptomer på forgiftning kan minne om epileptiske anfall, men døden inntreffer raskt.

 

Revebjelle (Digitalis purpurea)


En vanlig plante flere steder i landet. Som det latinske navnet henviser til inneholder planten digitalin, som forsterker hjertets sammentrekninger og forlenger den utvidede fasen. Ble tidligere brukt til å utvinne hjertemedisin. Forgiftning av hest er uvanlig.

 

Eik (Quercus rorbu)

Vanligst i sør. Hele planta inneholder tinninsyre som frigis når plantedeler knuses. Forgiftning er uvanlig, men forekommer om høsten når hestene får i seg nøtter. Trærne kan gjerdes ute fra beitet.

 

Tiltak for å unngå forgiftning på beite:

  • Lær deg å kjenne igjen giftige planter

  • Slipp ikke hesten på beite med giftige planter, gjerd eventuelt ut «farlige» områder

  • Sørg for at hestene har tilgang på salt og mineraler

  • Sørg for at hestene har god tilgang på friskt vann, tørste dyr mister mye av evnen sin til å sortere bort uegna planter rett etter at de har drukket

  • Ikke la beitet bli snaubeita

  • Stell beitet!