Innholdsrikt økomelkseminar

13.04.2015 (Oppdatert: 09.03.2017) Elin Thorbjørnsen

14-15 januar arrangerte Foregangsfylke økologisk melk Nasjonal økomelk seminar sammen med FORUT prosjektet på Stjørdal. Det blei en suksess. 159 deltagere og god stemning. Det var et variert program med flere dyktige foredragsholdere. Dag en var i hovedsak viet til grovfôrdyrking, mens dag to var en mer blanding mellom dyrevelferd, grovfôrdyrking og økonomi i grovfôrdyrkinga.

Fornøyde arrangører! Foto Anita Land

 

 I økologisk melkeproduksjon er det krav om høy andel grovfôr i fôrseddelen, samtidig som det er klare retningslinjer for hvilke fôr og gjødselmidler en kan bruke. Det er derfor viktig å ha fokus på eng og utnyttelsen av næringsstoffene både på jordet og i fôret ettersom grovfôret er den viktigste kilden til energi og protein for kua. Det var flere forskningsresultater som blei lagt fram, med mer eller mindre klare konklusjoner.

 Fôrenheter koster avling og varighet

En sammenstilling av økologiske engforsøk i Midt-Norge som er analysert for avlingskvalitet de siste 20 årene viser at en tar størst TS avling med to-slåttesystem, men en får best fôrenhetskonsentrasjon med treslåttsystem. Dette er dessverre ingen gratis lunsj ifølge både Håvard Steinshamn i Bioforsk og Ola Flaten ved NILF. Tre slåtter fører til økte kostnader og lavere TS avling. Arealbehovet øker, og det er en løsning som ikke nødvendigvis passer for de som sliter med å fylle fjøs og kvote. Men også i et to slått system bør en ta en forholdsvis tidlig første slått for å få tilfredsstillende grovfôrkvalitet. 

Høyt grovfôropptak lønner seg

Avdråtten i økologisk melkeproduksjon har økt de siste årene. Det har også kraftfôrbruket. FORUT har kommet fram til at det er en sammenheng mellom kraftfôrbruk og avdrått og mellom avdrått og økonomi, men ikke mellom kraftfôrbruk og økonomi. Det er derimot en klar sammenheng mellom god grovfôrkvalitet, høyt grovfôropptak og god økonomi.  

Best å blande slåttene

Sondre Stokke Naadland, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, la fram resultater som viser at det er klare gevinster på avdrått hos kua ved å blande første og andreslått i en daglig rasjon. Dette er derfor noe en bør etterstrebe. Det er et forholdsvis enkelt råd å følge der en har rundballer, men ofte vanskelig der en har tårnsilo eller store plansiloer. Noe å ha i bakhodet ved ny investeringer er det i hvert fall.

Maursyre sikrer AAT

Når det gjelder konservering av fôret var forskerne enstemmige. En restriktiv gjæring sikres av rett dosert syre, og sikrer et godt opptak av grovfôr og dermed en god økonomi. Dette er også den sikreste måten å bevare mest mulig protein i fôret. Bruk av maursyre gir et høyt innhold av AAT, og god utnyttelse av proteinet som finnes i fôret. Dette er viktige faktorer i økologisk melkeproduksjon hvor det er begrensninger på bruk av kraftfôr, ettersom grovfôret er den viktigste og billigste proteinkilden for melkekyr. 

Tankevekker om ku og kalv

På dag to var det flere viktige momenter innen dyrevelferd. De fleste fikk en vekker da veterinær Julie Johnsen kunne vise at så mye som 40 prosent av kalvene ikke får tilstrekkelig med råmelk av god nok kvalitet uavhengig av om de dier mor eller ikke, ettersom kvaliteten på råmelk varierer fra ku til ku. Dette fører både til nedsatt tilvekst, men også økt dødelighet blant disse kalvene. Et enket apparat som måler kvaliteten på råmelka koster 100 kroner, og en får svar på om en bør støttefôre kalven med nedfryst råmelk. En billig investering! Diekravet i økologisk melkeproduksjon er omdiskutert. Det er påvist klare fordeler av diing både for ku og kalv, og kanskje størst fordeler for kalven. Nærvær av mor øker oppsuging av immunstoffene fra råmelka uavhengig om denne råmelka blir gitt på flaske eller om kalver dier. Videre stimulerer kuas slikking åndedrett og blodsirkulasjon.  Diekalver drikker også oftere, men mindre mengder hver gang, og den totale mengden blir ofte større enn ved flaskefôring, uten at dette går utover fordøyelsen til kalven. Dette resulterer i økt tilvekst. Forsøk viser at kalver som får die i 14. dager har tre ganger så høy tilvekst som kalver som blir fraskilt første levedøgn, og at kalver som går i lag med mor raskere fatter interesse for kraftfôr og grovfôr og spiser større mengder av dette. Også for kua har diing klare fordeler, ettersom diing reduserer forekomsten av mastitt og tilbakeholdt etterbyrd. Medaljens baksider er dessverre at ku og kalv danner tette bånd, og mange opplever at det er vanskelig og etisk problematisk å skille de. J. Johnsen la fram gode metoder for å skille kalv og ku uten store traumer hverken for ku, kalv eller bonde. Stikkord her er å sørge for myke overganger med muligheter for kontakt også etter adskillelse.

Lønnsomt klaustell

Dyrevelferd påvirker også økonomien til gårdbrukeren. Dette viste Kolbjørn Nybø, veterinær i TINE, tydelig gjennom regneeksempler. En gård med 30 kyr, hvorav syv dyr er tydelig halte vil tape nesten 90 000 kroner på dette – og da er ikke ekstraarbeidet med syke dyr tatt med. Ønsket hans for 2015 er derfor at alle dyr skal bli klauvskåret minst to ganger i året.

  




Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.