Mekanisk bekjemping av rotugras i økologisk korn?

05.09.2013 (Oppdatert: 09.03.2017) Heidi Rohde

Økologiske kornåkere uten rotugras er kanskje en utopi, og noe innslag i en frodig åker trenger ikke bety mye for avlinga. Men en bør gjøre tiltak for at rotugraset ikke skal ta overhånd, og tiltaka bør starte før det er grodd igjen. En kan ikke forvente å løse problemene på ett år, og må kanskje belage seg på en litt mer langvarig strategi. Husk at god pløying er et «must» ved all mekanisk bekjemping. En frodig og tett kornåker er også et godt tiltak mot all slags ugras. Tenk art og sortsvalg til våren.

Bekjempinga av kveke starter rett etter tresking!

Strategi: 1: Oppstartharving rett etter tresking, gjentatt harving når kveka har får 3 nye blad. Evnt. å fortsette til våren. Avslutte med dyp pløying. Strategi 2: Kvikk Upp harving når det er gode muligheter for opptørking i etterkant. Evnt. en ekstra kjøring til våren. Avslutt med dyp pløying. Strategi 3: Pussing av kveka utover høsten, evnt. høstbeiting i stubben med dyr som spiser kveka. Dyppløying til våren.

Dersom en har tenkt å ta et tak mot kveka uten å bruke sprøytemidler, er det aktuelt med skålharving eller gåsfotharving. Da bør en starte rett etter tresking. En bør prøve å få til minst to gangers harving. Flere gangers harvinger gir små rotbiter, med mindre matpakke til hver plante. For å få best effekt av hver kjøring bør kveka ha kommet opp med 2-3 blad før en kommer igjen neste gang. Tettere intervall mellom harving hjelper også, men en får ikke samme utsulting, og må harve flere ganger for å få samme effekt. En kan harve så lenge det er vekst og værforhold til det. Blir det bare en gangs harving, eller en skulle ha ønske flere harvinger kan en fortsette harvinga til våren. Harvinga bør avsluttes med en dyp pløying der en legger rotbitene langt ned, slik at de kanskje ikke klarer å vokse til overflata, eller er strekt redusert.

Kvikk Upp Harv der rotbitene legges oppå jordoverflaten er en annen strategi som kan slå bra til. Det bør være en periode med tørt vær etter denne harvinga for å få god tørking.En gangs kjøring om høsten bør holde, så kan en vurdere en gang til om våren. Kun vårharving er også mulig. Ved vårharving er det større sjanse for uttørking. Også denne typen harving bør avsluttes med en dyp pløying.

Harving om høsten regnes som jordarbeiding og en mister dermed tilskudd til endra jordarbeiding.

Pussing av kveka.

Strategi 1: Holde kveka ned i stubbåker gjennom pussing eller beiting. Ikke la kveka vokse seg stor gjennom høsten.

Ønsker en å gjøre tiltak uten jordarbeiding, kan en forsøke med å pusse ned kveka gjentatte ganger. Det er også en form for utsulting, der en aldri lar kveka få mer enn 3 blad, og samle ny næring til røttene. Å la kjøttfe beite i stubbåker, og gnage ned kveka er også et tiltak for de som har dyr til å gjøre den jobben.

Hva med tistel og dylle?

Strategi 1: Dyp vårpløying mot tistel. Strategi 2: Vårharving så snart det er tørt nok, fortsette når dylla har kommet med blad. Ved gjentatte harvinger blir såtidspunktet utsatt og en kan kanskje så tidlig bygg, sommergjenlegg eller grønngjødsel. Avslutte harvinga med dyp pløying. Strategi 3: Gjenlegg til flerårig eng, ev grønngjødslingseng.

Disse rotugrasene er vanskelig å bekjempe om høsten da de har stoppet opp veksten, en oppnår ingen utsulting. For tistel ser det ut som om dyp vårpløying er best. Det meste av spiringa skjer fra røtter under pløyedybden. For dylle er det harvinger om våren som har best effekt. Harving om høsten vil kutte opp røttene og en får flere selvstendige planter neste år, så da er det avgjørende å fortsette om våren. Også her ønsker en å la dylla vokse en del mellom hver harving for å få best utsulting. Dette fører til forsinka såing, men tidlig bygg, grønngjødsling eller sommergjenlegg kan være aktuelt i etterkant av gjentatte vårharvinger. Ved eng eller grønngjødsling vil slått/pussing være videre tiltak. Det kan være behov for innsats flere år på rad.

Mer dylle etterbekjempingstiltak?

Tenk kjøremønster, ikke spre rotbiter til rene områder. Oppkapping av røtter gir flere planter med liten matmakke. Husk avslutt med dyp og god pløying. De plantene som kommer opp bør være svakere, fortsett bekjemping dersom det er mye.

Noe opplever at en får mer dylle spredt over et større areal etter bekjemping med harving. En bør tenke på kjøremønster når en harver en åker der bestanden er ujevn, slik at en ikke sprer røttene på «rene» områder. Oppkapping av røtter er tiltaket, dermed kan en får flere selvstendige planter. Forhåpentligvis har disse en mindre matpakke med seg slik at de er svake ved nye tiltak, og at en dermed bør fortsette tiltakene. En må også huske på dyp avsluttende pløying, siden en da plasserer rotbitene dypt ned og sulter ut på vei opp til jordoverflaten. Avsluttende dyp pløying er altså like viktig her.

Er det vanskelig å få bukt med rotugras av typen tistel og dylle, bør en legge igjen til gras eller grønngjødsel. Har en eng kan den vare i 2-3 år for å få best effekt. Grønngjødsling er et ettårig tiltak, men kan være nok, om ikke problemet har blitt for stort. En radkultur der en har godt utstyr for radrensing kan også være bra for å bli kvitt rotugraset der det er mulig. Det fins kanskje en grønnsaksprodusent som er interessert i å leieareal?

Et godt vekstskifte både med tanke på ugras og næring er alfa og omega.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.