Mjølkekyrne til Mikael Wøien på Gran på Hadeland kaster innpå av grovfôret de serveres. På dagens meny står en blanding av første- og andreslått, samt litt tørr halm. Alt blandet godt sammen i en fôrblander.

– Kyrne har et høgt grovfôropptak nå, og selv ikke kyr i høglaktasjon, med avdrått på drøye 40 kg melk om dagen, får mer enn elleve kilo kraftfôr, forteller Mikael Wøien.

Slik har det ikke alltid vært.

Samme som i fjor og året før

Vi skrur tida tilbake til 2019. Mikael Wøien fôrer kyrne med grovfôr og kraftfôr – mye kraftfôr. Men nesten uansett hvor mye kraftfôr han putter inn i dagsrasjonen til Dagros og hennes kollegaer, øker ikke hverken mjølkemengden eller tørrstoffinnholdet i mjølka. En analyse av grovfôret avslører det Mikael Wøien selv har tenkt på – at grovfôret har for dårlig kvalitet. 0,74 fôrenheter mjølk (FEm) per kilo tørrstoff står det i analysebeviset.

– Strategien i grovfôrdyrkinga var å gjøre som vi alltid har gjort. Vi høsta enga to ganger, og det var gjerne på et tidspunkt som passet oss, og ikke grasets utvikling, sier Wøien.

Tine-rådgiver mener at grovfôret ikke holder mål og dytter på for at Mikael Wøien skal høste grovfôret tidligere. Mikael Wøien tar kontakt med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet. Sammen med NLR-rådgiver Petter Fredriksen Bjørge setter han seg ned og diskuterer hvilken endringer i grovfôrhøstinga som en nødvendig for å heve energikonsentrasjonen.

NLR-rådgiveren kommer med anbefalinger om å legge om høstestrategien. Han ønsker at Mikael Wøien skal fokusere mer på å høste grovfôr med høgere energiinnhold.

– Tidligere høsting gir et mer energirikt grovfôr med høgere fordøyelighet, sier Petter Fredriksen Bjørge, rådgiver i NLR Innlandet.

Dermed endrer Mikael Wøien strategi og legger til tre høstinger i 2020.

3 A7 A5963
Mikael Wøien (t.v.) ble oppfordret av Tine-rådgiver til å se på mulighetene for å produsere et bedre grovfôr. En helhetlig strategisk diskusjon med NLR-rådgiver Petter Fredriksen Bjørge førte til en endring i grashøstinga. Overgangen fra to til tre slåtter har vært lønnsom. Foto: Morten Livenengen

Drifta hos Mikael Wøien

Gran på Hadeland

Blink på første forsøk

Med ny strategi og et genuint ønske om å høste et godt grovfôr, føler Mikael Wøien seg godt forberedt til 2020-sesongen. Inn mot forespeilet slåttetidspunkt går Mikael Wøien jevnlig i enga. for å holde seg oppdatert på planteutviklinga.

– Målet er å slå før timoteien skyter. Det er snevre tidsvinduer å handle på. Derfor er det viktig å sjekke enga ofte, gjerne hver dag, sier Mikael Wøien.

Slik var vekstsesongen 2019

Og han lykkes. Resultatene han oppnår denne sesongen er svært gode. Førsteslåtten høstes med et energiinnhold på 0,90 FEm per kilo tørrstoff.

– Målet var jo å produsere et mest mulig fordøyelig fôr. Den ufordøyelig fraksjonen tar plass i både rundballer og i kuvomma. Dessuten er det kostbart å høste et grovfôr med en stor andel ufordøyelig fiber, sier Mikael Wøien.

Pilene peker oppover

Tilbake på fôrbrettet i fjøset hos Mikael Wøien en vinterdag i januar 2022 står han igjen sammen med Petter Fredriksen Bjørge – i en dyptgående diskusjon om grovfôrkvaliteten.

– Det er veldig lurt å ha et godt grovfôr som du kan gi gass med i fôringa, også kan du bremse litt med halm i blandinga, sier Petter Fredriksen Bjørge.

Han beskriver med gode bilder hvorfor det er viktig med et grovfôr av riktig kvalitet i mjølkeproduksjonen. Mikael Wøien er enig.

Analysebeviset for grovfôret fra 2021-sesongen viser også at hadelandsbonden har vært på hugget og klart å høste et godt grovfôr, sjøl om resultatet ligger noe under målsettinga.

Det gode grovfôret som Mikael Wøien nå har servert sine kyr i to sesonger, gir resultater. Han følger nøye med på mjølkekvaliteten, og kan gledelig erfare at tørrstoffinnholdet i mjølka er høgere enn tidligere.

Petter Fredriksen Bjørge har sammenstilt fett- og proteininnholdet i mjølka hos Mikael Wøien for de tre siste årene.

– Etter omlegging av slåtteregimet, har Mikael Wøien fått jevne slåtter. Her snakker vi fôr med 78-79 prosent fordøyelig. Det er anslagsvis 10 prosent høgere enn hva som var tilfellet i toslått-systemet, sier rådgiveren.

Hadelandsbonden er snar med å understreke at endret slåttestrategi er noe som har fungert bra hos ham.

– Jeg har vestvendt jord, og muligheter for vanning. Det gjør at jeg kan få gjenveksten raskt igang igjen etter slått. Det som fungerer hos meg, er ikke nødvendigvis fasiten hos andre, sier Mikael Wøien.

Skjermbilde 2022 03 02 kl 12 51 33
Utvikling i fett- og proteininnhold i mjølka hos Mikael Wøien fra februar 2019 til desember 2021. Stipla linje er trendlinje.
Skjermbilde 2022 03 02 kl 12 51 06
Utvikling i fett- og proteininnhold i mjølka hos Mikael Wøien fra februar 2019 til desember 2021. Stipla linje er trendlinje.

Kapasitet i innhøstinga

En av de kritiske suksessfaktorene for å lykkes med strategien, er kapasitet på høsteutstyret. Her har Mikael Wøien et godt maskinsamarbeid med en nabo og kollega.

– Jeg leier inn ham til slått, raking, pressing og pak- king. Selv kjører jeg sammen rundballer. Som gjenytelse tresker jeg kornet hos ham, forteller Mikael Wøien.

Videre beskriver han tidsvinduet for å høste et produkt av god kvalitet som mye mindre i grovfôr, sammenlignet med korn og potet.

– Nå høster vi drøye 200 dekar grovfôr på et par-tre dager, sier Mikael Wøien.

Medaljens bakside

Tre slåtter per sesong har også sine agronomiske utfordringer.

– Hyppigere høsting går utover varigheten på timotei. Det betyr at man gjerne må fornye enga oftere enn man er vant til, sier rådgiveren.

For Mikael Wøien er dette en faktor av mindre betydning. I sitt driftsopplegg har han aldri eng som eldre enn tre år før den fornyes.

– Jeg erfarer at enga tåler ti høstinger før avlinga faller vesentlig. Det passer godt med treårig engomløp, sier Mikael Wøien.

Han kjører et vekstskifte med potet etter eng, før det er toradsbygg med gjenlegg.

Påpasselig med gjødslinga

Selv med en god plan i bunn, må gjødslingsstrategien tilpasses sesongen.

– Ikke et år er likt det forrige, og vi må ta den våren vi får. Dersom det er en tørr og nedbørsfattig vår, prioriterer jeg å slodde høstpløyinga. Da blir det kjørt mineralgjødsel på enga fra våren. Dersom våren er fuktig og kald, kjører vi husdyrgjødsel på enga før vi gjør annen våronn, forklarer Mikael Wøien.

Og husdyrgjødsla fordeler han jevnt utover på alle skifter på gården.

– Jordprøveresultatene bekrefter at Mikael har et veldig godt opplegg for å spre husdyrgjødsel. Man finner ikke de veldig høge verdiene for fosfor og kalium på enkeltskifter, slik man ofte gjør, sier Petter Fredriksen Bjørge.

Da Mikael Wøien skiftet høstestrategi, begynte han også å tenke annerledes omkring gjødsling av eng. Tidligere kjørte han en stor andel av gjødsla på våren, og supplerte litt etter førsteslått. Nå fordeler han mer utover hele sesongen, slik at graset sikres bedre næringstilgang for hver slått.

I tillegg er også husdyrgjødselmengden økt.

– Vi tok ut prøver av husdyrgjødsla og sendte til analyse. Svaret viste at gjødsla hadde et lavere tørrstoffinnhold enn hva vi hadde antatt. Derfor ble mengden økt tilsvarende. Nå kjører vi tre til fire tonn per dekar, sier Mikael Wøien.

– I mitt internregnskap er møkka gull verdt, supplerer han.

Stor nytte av rådgivinga

Med en allsidig produksjon og stor aktivitet, er Mikael Wøien en aktiv bruker av rådgivere fra NLR Innlandet.

– Det er kjempenyttig med en sparringspartner. Da blir det alltid tilført ny kunnskap, og det er nettopp det som er nødvendig for å holde trøkket i produksjonene oppe, sier Mikael Wøien.

– Her er det aldri A- eller B-svar på spørsmål som gjelder. Det er stort sett drøftinger vi gjør, sier Petter Fredriksen Bjørge.

3 A7 A5941
Mikael Wøien (t.h) diskuterer resultatet av årets grovfôr med Petter Fredriksen Bjørge, rådgiver i NLR Innlandet. Wøien produserer nå et langt bedre grovfôr enn hva som var tilfellet i 2019. Foto: Morten Livenengen