Jordbruksnæringen er en av næringene med flest dødsulykker i Norge i forhold til antall sysselsatte. En gjennomgang gjort av Arbeidstilsynet viser at ulykker med traktor og andre kjøretøy utgjør rundt fire av ti av disse dødsulykkene. Selv om arbeid med helse, miljø og sikkerhet har gitt en bedre utvikling, er bondegården fremdeles en av de farligste arbeidsplassene i landet.

Da er det ekstra trist å vite at i nesten hver fjerde dødsulykke med traktor har manglende bruk av setebelte vært en medvirkende årsak. Dessverre er ikke dette så rart: Så mange som fire av ti bønder oppga i 2020 at de aldri bruker setebelte i traktor når de kjører utenfor offentlig vei. Kun to av ti oppga at de alltid bruker setebelte.

Enkelte anser ikke setebeltet som nødvendig. Noen sier det er dårlig vane. Andre mener det er snakk om kjøring på så korte avstander at det ikke behøves. Uavhengig av årsak, og særlig tatt i betraktning hvor store konsekvenser manglende setebeltebruk kan få, er dette holdninger og atferd vi er nødt til å endre på.

Behov for krafttak i næringen

1. juli 2020 ble det innført et generelt påbud om å bruke setebelte i traktor. Med noen få – og helt spesielle – unntak skal setebeltet brukes hver gang traktoren benyttes, uavhengig av hvilken tur man skal ut på. Tiltaket har som formål å bidra til å redde liv og hindre alvorlige ulykker.

I forbindelse med dette påbudet, ble det i fjor høst igangsatt en informasjonskampanje i samarbeid mellom organisasjoner i landbruket og Arbeidstilsynet. Kampanjen Det skjedde her ble rullet ut for å skape en større bevissthet om viktigheten av å bruke setebelte i traktor. Samtidig var kampanjen ment som en påminnelse om at ulykker med potensielt katastrofalt utfall kan skje hvem som helst, hvor som helst og når som helst. De sterke historiene til bøndene og de pårørende som stilte opp i kampanjen minnet oss om nettopp det.

Informasjonskampanjen er kun én bit av et veldig stort puslespill. Det er behov for et krafttak i den norske jordbruksnæringen. Vi må sammen sette søkelyset på utfordringen vi står overfor, påvirke hverandre i positiv retning og sørge for at setebeltebruk blir en helt naturlig del av traktorkjøring for alle i næringen vår.

Dette handler om mer enn den enkelte bonde

«Jeg skulle bare ta en tur på jordet før frokost», «Jeg skulle bare flytte noe bak fjøsen», «Jeg skulle bare kjøre en siste tur før det ble for mørkt». Når vi «bare skulle» er det lett å tenke at beltet ikke nødvendigvis er så viktig. Men jordbruksnæringen har de siste årene sett alt for mange eksempler på hvor essensiell setebeltet kan være.

Bruk av setebelte i traktor skal bidra til at den enkelte bonde er tryggere på jobb. I situasjoner med velt, påkjøring og steiling vil setebelte kunne ha stor betydning for sikkerheten. Det kan til syvende og sist utgjøre forskjellen på liv og død.

Ulykker i jordbruksnæringen får ofte konsekvenser langt utover enkeltindividet. For bondens hverdag er gjerne slik at hjem, familie og arbeid henger tett sammen. Hvis en bonde blir ufør eller dør, blir bondens ansvar videreført til familien og de nærmeste.

Nullvisjon for våronna 2021

Jordbruksnæringen har et forbedringspotensial innenfor helse, miljø og sikkerhet. Setebeltebruk i traktor er én del av denne utfordringen, men en særs viktig en, tatt i betraktning hvilke konsekvenser vi vet at ulykker kan få når beltet ikke benyttes.

Vi håper 2021 blir året hvor vi slipper unna alvorlige skader eller dødsfall med traktor. Den norske bonden er viktig for familie, venner og lokalsamfunn. Jordbruksnæringen trenger bonden – på samme måte som Norge trenger jordbruksnæringen. Nullvisjonen for ulykker og dødsfall i våronna starter med en enkel handling: Klikk på deg beltet!

Kronikken er skrevet av Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og drikke, Frode Alfarnes, daglig leder Norske Landbrukstenester, Nina Sundqvist, administrerende direktør i Stiftelsen Norsk Mat, Bjarne Holm, direktør i Norsk Landbruksrådgiving, Per Magnus Berdal, leder i Norsk Gartnerforbund, Inger Johanne Brandsrud, leder i Norges Bygdeungdomslag ,Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet, og Arvid Eikeland, faglig sekretær i Fellesforbundet.