Frøet har anlegg til de første bladene inni seg. Disse kalles frøblad. Når planta har fått flere blad, vil frøbladene ofte visne. De andre bladene kalles varige blad. Når planta har fått varige blad har den også utviklet ei rot som gjør planta sterkere mot forstyrrelser enn når den er nyspiret.

Frobladstadiet i jord
Frøbladene er fullt utviklet og det er på høy tid å sette inn tiltak mot ugraset, enten mekanisk eller ved å dekke over med grasklipp. I tillegg til linbendel er det her spirer av selvsådd grønnkål som opptrer som ugras. Foto: Maud Grøtta.
Frougras pa fjol
Øverst vassarve og nederst linbendel. Helt nyspirte planter har ei lite utvikla rot som gjør de sårbare mot mekaniske forstyrrelser. Tiltakene bør gjøres når plantene er slik som de lengst til venstre, eller gjerne tidligere - før bladene vises over jorda. Plantene helt til høyre har utviklet varige blad. Foto: Maud Grøtta

Mer vellykket

Mekanisk ugrasreinhold vil være enklere og mer vellykket om tiltakene blir gjort så tidlig som på frøbladstadiet. Da vil ikke spira tåle å bli forstyrret, og det er lett å drepe den ved å dekke den med jord. Faktisk kan tiltakene med fordel gjøres før ugrasplantene vises over jorda. Leit i jordoverflata ned til 1 cm, og se om du finner spirer med rot og stilk, men som ennå ikke har utviklet blader over jorda. Disse spirene er på tråd-stadiet.

Når ugrasplantene har fått varige blad sitter de bedre fast i jorda, og det er heller ikke så lett å dekke over de med jord. Og så kan det ende opp med at man må luke, noe som er mye mer arbeidsomt enn å dra ei ugrashakke langs planteradene, eller å kjøre i åkeren med ugrasharv eller børster. Det vil være mindre arbeid å ta ugraset på frøbladstadiet flere ganger enn å arbeide med ugras som har kommet langt i utvikling.

Arbeid grunt

Ved mekanisk ugrasreinnhold skal man arbeide så grunt som mulig for å ikke dra opp nye frø til jordoverflata. Dess større ugrasplantene har blitt, dess djupere må man arbeide for å få dem bort.